Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
fertilitetsklinikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klinikk der en utredet ufrivillig barnløshet og gir
fertilitetsbehandling
Eksempel
oppsøke en fertilitetsklinikk for å bli gravid
Artikkelside
tjukken
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
på tjukken
gravid
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
utbedre
veien
;
stikke ut, anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat, offentlig
vei
;
hullet
vei
;
asfaltert
vei
sisteledd i ord som
gangvei
grusvei
gårdsvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
gå ute i
veien
;
gå ut i
veien
i
sammensetninger
om kanaler i kroppen:
fordøyelses
veiene
, luft
veiene
ofte
i overført betydning
: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
ha bare tida og
veien
–
se
tid
;
hun er tre måneder på
vei
–
gravid i tredje måned
;
være på
vei
inn i, ut av politikken
;
være langt på
vei
enige
;
hva er i
veien
?
–
hva står på?
legge hindringer i
veien
–
lage hindringer
;
oppleve noe på
veien
hjem
;
være på
vei
til skolen
sisteledd i ord som
hjemvei
skolevei
retning
,
lei
(
1
I)
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
;
en gate med trafikk begge
veier
, bare én
vei
strekning
Eksempel
den korteste
veien
mellom to punkter er den rette linjen
;
ha lang
vei
til skolen
rom, plass for passasje
av
vei
(en)!
bane seg
vei
gjennom folkemengden
måte
(
1
I)
Eksempel
kles
vei
, mat
vei
;
ad lovlig
vei
Faste uttrykk
gjøre vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk, bort
gå sine egne veier
være selvstendig, egensindig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot (
for eksempel
å stjele)
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være bra, ikke feil, ha noe for for seg
litt sunt folkevett er ikke av veien
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
dra av sted
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei for
bli sint, fare opp (for noe)
Artikkelside
ulykke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
úlykka
;
fra
lavtysk
ungelucke
Betydning og bruk
tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
Eksempel
bil
ulykke
, fly
ulykke
, tog
ulykke
;
når
ulykken
først er ute
;
en
ulykke
kommer sjelden alene
;
ulykken
skjedde da bilen skulle kjøre forbi
;
nasjonen ble rammet av store
ulykker
;
bli utsatt for en
ulykke
skadelig forhold, ulykkelig omstendighet
eller
skjebne
Eksempel
det ville ikke være noen
ulykke
om han fikk avslag
;
alkoholen ble hennes
ulykke
;
det er en
ulykke
å vokse opp i et dårlig miljø
Faste uttrykk
gjøre en ulykke på noen
gjøre, slå noen helseløs
gjøre en ulykke på seg
ofte: ta sitt liv
komme i ulykka
tidligere
om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid
Artikkelside
svangerskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tid da en kvinne er gravid
Artikkelside
svanger
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
gravid
Eksempel
en
svanger
kvinne
full av, fylt av
Eksempel
gå
svanger
med
–
en plan, tanke
eller lignende
mest i
sammensetninger
:
skjebne
svanger
, uhell
svanger
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
(
1
I)
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg noe
bli skadet eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
det er nok
;
det greier seg
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
Artikkelside
fruktsommelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
foreldet
fruktsom
‘fruktbar’
Betydning og bruk
gravid
Artikkelside
bolle
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘rundt hvetebrød’
;
samme opprinnelse som
bolle
(
1
I)
Betydning og bruk
lite, rundt bakverk
Eksempel
boller og brus
som etterledd i ord som
hvetebolle
skillingsbolle
rund klump av farse med kjøtt eller fisk i
som etterledd i ord som
fiskebolle
kjøttbolle
Faste uttrykk
andre boller
forandring
her skal det bli andre boller
ha bolle i ovnen
være gravid
ta seg en bolle
ta det rolig
Artikkelside
besvangre
verb
Vis bøyning
Uttale
besvanˊgre
Opphav
fra
tysk
;
av
svanger
Betydning og bruk
gjøre gravid
;
befrukte
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
graviditet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
gravid
;
svangerskap
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar);
jamfør
gate
(
1
I)
;
forkorta
v.
Døme
stikke ut, byggje veg
;
offentleg veg
;
privat veg
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
gå ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i
overført tyding
: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
gå sin veg
–
gå bort
;
leggje hindringar i vegen
–
lage hindringar
;
kva er i vegen?
–
kva står på?
om reise
eller liknande
:
det bar(st) i veg(en)
;
kome seg i veg(en)
;
vere på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
;
vere langt på veg samde
–
mykje godt, stort sett samde
;
noko på vegen
–
nokolunde
;
vere tre månader på veg
–
gravid i tredje månad
retning
,
kurs
(
1
I)
,
lei
(
1
I)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
i
overført tyding
:
gå vegen om departementet med ei sak
;
nye vegar i politikken
;
gå hin vegen med
–
gå til atters med
lengd
,
strekning
;
avstand
Døme
ha lang veg heim
;
det er berre tida og vegen
–
sjå
tid
(
1
I
, 5)
;
sjå nokon på lang veg
opning
,
passasje
bane seg veg gjennom mengda
;
or vegen!
framgang
måte
(
1
I
, 1)
Døme
kledeveg
;
matveg
;
i den vegen er han grei
–
i så måte, i det stykket
Faste uttrykk
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå i vegen
vere til hinders
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
ikkje gå av vegen for
jamvel (gjere noko kritikkverdig)
ikkje kome nokon veg
stå fast; mislykkast
ikkje vere av vegen
vere bra, ha noko for seg
lage veg i vellinga
få arbeidet unna, greie godt opp
leggje i veg
fare av stad
på god veg
i god framgang
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
ta på veg
bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside
ungediger
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er med foster
;
gravid
,
drektig
Artikkelside
unge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungi
;
av
ung
Tyding og bruk
avkom av dyr
eller
menneske (sett i høve til mor
eller
foreldre)
;
barn
(1)
Døme
katta har fått (fire) ungar
;
nabokona fekk unge i går
;
ei andemor med ti ungar
;
dei har fem ungar frå 12 til 22 år
foster
Døme
med unge
–
gravid
menneske (
eller
dyr) som enno ikkje er vakse (
eller
har nådd ungdomstida)
;
barn
(3)
Døme
gutunge
;
jentunge
;
andunge
;
grisunge
;
ein unge på fem år
;
både ungar og vaksne (folk)
;
ho er berre ungen
–
svært ung
;
den kråka må da vere ein unge
Artikkelside
tungfør
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har vanskar med å gå
eller
lede seg snøgt
;
sein og tung i kropp og lemer
gravid
uhandterleg
,
klumpete
,
svær
Døme
tungfør reiskap
mødesam
Døme
tungført arbeid
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
om ting, lekam
og liknande
: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik
;
om person:
feit
,
før
(
1
I)
,
diger
,
dryg
;
motsett
grann
(
2
II
, 1)
og
tynn
(1)
Døme
ein tjukk mann, stolpe
;
ein tjukk planke
;
ei tjukk bok
;
eit tjukt lag måling
i
overført tyding
:
gravid
gå tjukk
om hår, planter, tre
og liknande
: som veks
eller
står tett saman
;
tett
Døme
tjukt gras, hår
;
midt i tjukke skogen
i
uttrykk
:
halde saman i tjukt og tynt
–
hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
om skodde, røyk, luft
og liknande
: ugjennomsiktig,
tett
;
tung
tjukk røyk
;
skodda ligg tjukk som ein graut
om busetnad, by, del av bygd: som har hus
eller
gardar tett inntil kvarandre
midt i tjukke byen
;
midt i tjukke busetnaden
tjukt av, med (folk, bilar
osv.
)
–
fullt opp av, tett med
om væske, masse: som flyt tungt
;
seig
tjukk olje
;
blod er tjukkare enn vatn
–
slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst:
utydeleg
,
uklar
Døme
vere tjukk i mælet
etter
engelsk
;
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
nedsetjande
;
som
substantiv
, i bunden form
eintal
:
Døme
tjukken
–
tjukk gut el. mann
;
tjukka
–
tjukk jente el. kvinne
Faste uttrykk
gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd, kvalm
Artikkelside
svanger
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
med barn, diger, gravid
Døme
ei svanger kvinne
full av, fylt av
Døme
gå svanger med ein plan, tanke
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
bolle
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘rundt kveitebrød’
;
same opphav som
bolle
(
1
I)
Tyding og bruk
lite, rundt bakverk
Døme
bollar og brus
som etterledd i ord som
kveitebolle
rosinbolle
rund klump av farse med til dømes kjøt
eller
fisk i
som etterledd i ord som
fiskebolle
kjøtbolle
Faste uttrykk
andre bollar
endring
her skal bli andre bollar
ha bolle i omnen
vere gravid
ta seg ein bolle
ta det roleg
Artikkelside
barne
barna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
barna
;
av
barn
Tyding og bruk
gjere gravid
få, fø barn
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100