Bokmålsordboka
besvangre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besvangre | besvangrer | besvangra | har besvangra | besvangr!besvangre! |
| besvangret | har besvangret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besvangra + substantiv | besvangra + substantiv | den/det besvangra + substantiv | besvangra + substantiv | besvangrende |
| besvangret + substantiv | besvangret + substantiv | den/det besvangrede + substantiv | besvangrede + substantiv | |
| den/det besvangrete + substantiv | besvangrete + substantiv | |||