Bokmålsordboka
befrukte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å befrukte | befrukter | befrukta | har befrukta | befrukt! |
befruktet | har befruktet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
befrukta + substantiv | befrukta + substantiv | den/det befrukta + substantiv | befrukta + substantiv | befruktende |
befruktet + substantiv | befruktet + substantiv | den/det befruktede + substantiv | befruktede + substantiv | |
den/det befruktete + substantiv | befruktete + substantiv |
Uttale
befrukˊteOpphav
fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’Betydning og bruk
- bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
Eksempel
- sædcellen befrukter eggcellen;
- bier befrukter blomster
- brukt som adjektiv
- befruktede egg
- i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;inspirere, stimulere
Eksempel
- ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
- et samarbeid som er gjensidig befruktende