Nynorskordboka
tungfør
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
tungfør | tungført | tungføre | tungføre |
Tyding og bruk
- som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;sein og tung i kropp og lemer
Døme
- tungfør reiskap
Døme
- tungført arbeid