Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

intervenere

verb

Opphav

av latin intervenire ‘komme mellom’

Betydning og bruk

  1. gripe inn, gå imellom;
    Eksempel
    • intervenere i en konflikt mellom to land;
    • intervenere til fordel for den ene parten
  2. innfri eller akseptere en veksel (1) for en annen

akseptant

substantiv hankjønn

Uttale

akseptanˊt

Betydning og bruk

person som har akseptert en veksel (1);

trekke store veksler på

Betydning og bruk

kreve mye av (seg selv, andre);
Se: veksel

endossere

verb

Opphav

av fransk en dos ‘på baksida’

Betydning og bruk

overdra et verdipapir til en annen ved påtegning på baksiden
Eksempel
  • endossere en veksel

gir 3

substantiv intetkjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opprinnelig ‘utstyr’; beslektet med gjøre

Betydning og bruk

  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen, og som tillater varierende hastighet;
    Eksempel
    • sette bilen i første gir;
    • skifte gir;
    • kjøpe sykkel med ti gir

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 3), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle liktsamtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig

vekseler

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av veksel og veksle

Betydning og bruk

vekselaksept

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aksept (2) av veksel

valutaklausul

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

merknad på veksel som viser at mottakeren har ytt vederlag for beløpet

Nynorskordboka 42 oppslagsord

løpetid, laupetid

substantiv hokjønn

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. brunsttid for visse hodyr
    Døme
    • ei tispe i løpetida
  2. tidsrom ei avtale skal gjelde for;
    tid mellom utferding og forfall av lån eller veksel
    Døme
    • lånet har ei løpetid på 15 år

innfri

verb

Opphav

jamfør fri (3

Tyding og bruk

  1. betale attende, innløyse
    Døme
    • innfri ein veksel
  2. Døme
    • innfri ein lovnad;
    • forventingane vart ikkje innfridde

intervenere

intervenera

verb

Opphav

av latin intervenire ‘kome mellom’

Tyding og bruk

  1. gripe inn, leggje seg imellom;
    Døme
    • stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
  2. akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan

akseptant

substantiv hankjønn

Uttale

akseptanˊt

Tyding og bruk

person som har akseptert ein veksel (1);

dra, drage

draga

verb

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
    rykkje (til seg)
    Døme
    • dra vogna;
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra gardina for;
    • dra gardina frå;
    • dra garn;
    • dra sei;
    • dra skit inn i stova;
    • dra ut ei tann;
    • dra opp til uvêr;
    • hale og dra;
    • dra attende eit framlegg;
    • dra tilbake ein hær;
    • gardinene var dregne for;
    • dra lodd;
    • dra lut
  2. hale, slepe (noko tungt);
    Døme
    • dra på bagasje
  3. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet
  4. ta våpen ut av slira (og truge med)
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet
  5. Døme
    • dra ein strek;
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • dra samanlikningar
  6. gjere lenger;
  7. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet
  8. verke tillokkande (på);
    samle
    Døme
    • byen dreg;
    • dra fulle hus
  9. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  10. Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  11. i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  12. Døme
    • dra 3 frå 5
  13. suge, trekkje (til seg)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • magneten dreg jernet til seg;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • skoa dreg fukt
  14. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom;
    • dra nytte av;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  15. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  16. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg
  17. Døme
    • dra bort;
    • dra ut;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dra i krigen

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    • føre (noko) med seg
    • ha som verknad
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    gjere avstand større
    • dra frå konkurrentane
  • dra i hop
    • i overført tyding: semjast, samarbeide
      • dei dreg godt i hop
    • samle; skye over
  • dra i langdrag
    vare lenge
    • saka drog i langdrag
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • dra inn
    • blande inn (moment til dømes)
    • oppheve, avskipe, beslagleggje
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra over
    skye over
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
  • dra på åra
  • dra på
    skunde seg
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    • gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    • kome seg, friskne
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra seg
    • dovne seg
      • han låg og drog seg
    • auke, vekse
  • dra sin siste sukk
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra til
    • slå (nokon), gje eit slag
      • han drog til henne
    • stramme
      • ho drog til tauet
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
      • dra ut tida
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tene på
    • ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
  • liggje og dra seg
    late seg
    • dei låg og drog seg til lunsj

trekkje store vekslar på

Tyding og bruk

krevje mykje av;
Sjå: veksel

endossere

endossera

verb

Opphav

av fransk en dos ‘på baksida’

Tyding og bruk

overdra eit verdipapir til ein annan ved at eigaren gjer ei påteikning om dette på baksida av verdipapiret
Døme
  • endossere ein veksel

diskonteringsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da ein veksel blir diskontert;
til skilnad frå forfallsdag
Døme
  • diskonteringsdagen kan avvike frå oppgjersdagen for sjekken

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

vekselryttar

substantiv hankjønn

Opphav

av veksel

Tyding og bruk

person som driv vekselrytteri