Bokmålsordboka
bankier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bankier | bankieren | bankierer | bankierene |
Uttale
bankieˊrOpphav
fra fransk; av bank (2Betydning og bruk
person som driver eller utfører banktjenester i eget navn og med egen kapital