Nynorskordboka
intervenere
intervenera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å interveneraå intervenere | intervenerer | intervenerte | har intervenert | intervener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| intervenert + substantiv | intervenert + substantiv | den/det intervenerte + substantiv | intervenerte + substantiv | intervenerande |
Opphav
av latin intervenire ‘kome mellom’Tyding og bruk
- gripe inn, leggje seg imellom;
Døme
- stormaktene ville sikkert snart intervenere i konflikten
- akseptere eller betale ein veksel (1) for ein annan