Bokmålsordboka
intervenere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å intervenere | intervenerer | intervenerte | har intervenert | intervener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| intervenert + substantiv | intervenert + substantiv | den/det intervenerte + substantiv | intervenerte + substantiv | intervenerende |
Opphav
av latin intervenire ‘komme mellom’Betydning og bruk
- gripe inn, gå imellom;
Eksempel
- intervenere i en konflikt mellom to land;
- intervenere til fordel for den ene parten
- innfri eller akseptere en veksel (1) for en annen