Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

tulle seg bort/vekk

Betydning og bruk

gå seg vill;
Se: tulle
Eksempel
  • de tullet seg bort i skogen;
  • partiet har tullet seg vekk i politikken

tullerusk

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk med påvirkning fra rusk (4

Betydning og bruk

uten evne til å tenke eller handle rasjonelt;
vill, tullete
Eksempel
  • er du helt tullerusk?

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    • sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe

sinnssvak

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten mening eller sammenheng;
    meningsløs, vanvittig, vill
    Eksempel
    • et sinnssvakt påfunn
    • brukt som adverb:
      • kjøre helt sinnssvakt
  2. foreldet: som lider av sinnssykdom

dyrisk

adjektiv

Opphav

av dyr (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder dyr (1, 1);
  2. på samme måten som hos dyr;
    Eksempel
    • dyrisk brutalitet;
    • dyriske drifter

løpe/stange hornene av seg

Betydning og bruk

ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro;
Eksempel
  • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
  • stormen har løpt hornene av seg

stedsans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans eller evne til å orientere seg og finne fram til et sted
Eksempel
  • hun har ikke stedsans og går seg alltid vill

tankefloke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. floke av vanskelige tanker
    Eksempel
    • gå seg vill i tankefloker

tankespinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sett av urealistiske eller fantasifulle tanker;
Eksempel
  • et rent tankespinn;
  • gå seg vill i eget tankespinn

Nynorskordboka 120 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

tulle seg bort/vekk

Tyding og bruk

gå seg vill (til dømes i skogen);
Sjå: tulle
Døme
  • hunden har tulla seg vekk i skogen;
  • partiet tullar seg bort med politikken sin

tullerusk

adjektiv

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt;
vill, tullete
Døme
  • er du heilt tullerusk!

tullen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tulne greier
  2. Døme
    • tullen i hovudet
  3. Døme
    • bli tullen

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd

sinnssvak

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan meining eller samanheng;
    meiningslaus, vanvitig, vill
    Døme
    • eit sinnssvakt påfunn
    • brukt som adverb:
      • sinnsvakt lang kø
  2. forelda: som lir av sinnssjukdom

utemjande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje lèt seg temje (1);
Døme
  • utemjande lyst
  • brukt som adverb:
    • utemjande vill

villfaring

substantiv hokjønn

Opphav

av fare (2 og vill

Tyding og bruk

rang tru eller meining
Døme
  • rettsvillfaring;
  • byggje på ei gammal villfaring;
  • religiøs, politisk villfaring

misfare

misfara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mis- og fare (2

Faste uttrykk

  • misfare seg
    fare gale åt;
    fare vill;
    ta feil
    • der misfor eg meg stygt