Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

stell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
    Eksempel
    • bilen krever skikkelig stell;
    • husstell, matstell, fjøsstell
  2. Eksempel
    • få stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting;
    • på stell – på skjeve;
    • er du på stell? – rusk, på styr
  3. sett av gjenstander som hører sammen
    Eksempel
    • dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
    • hele stellet – hele stasen

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlige greier
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. sette i stand, ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn – vaske og kle;
    • stelle seg før en går;
    • stelle til gjestebud;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle for en
  2. Eksempel
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • være flink til å stelle med penger;
    • stelle buskapen;
    • motoren må stelles regelmessig
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at…
    • ironisk:
      • nå har du virkelig stelt det (fint) til – gjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)

Faste uttrykk

  • stelle med
    sysle, pusle med (noe)
  • stelle opp til
    sette (noen) opp til å gjøre (noe)
  • stelle på
    reparere (noe)
Artikkelside

pleie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pleie (2

Betydning og bruk

  1. det å pleie et sykt eller svakt menneske eller dyr
    Eksempel
    • pasienten fikk god pleie;
    • rusavhengige som trenger pleie
  2. det å holde (en del av) kroppen ren og sunn
    Eksempel
    • bruke mye tid og penger på personlig pleie
  3. det å holde noe i god stand
    Eksempel
    • bønder som driver god pleie av kulturlandskapet;
    • blomster trenger pleie og stell

Faste uttrykk

  • i pleie
    innlosjert med pass og tilsyn
Artikkelside

oppdrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å fôre opp fisk (eller andre sjødyr) i fangenskap;
fôring og stell av husdyr til de kan settes i produksjon eller slaktes;
Artikkelside

pass 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av passe (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • pass og stell av barn;
  • pass av hund og katt
Artikkelside

omsorgsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stell og tilsyn av syke og pleietrengende;
jamfør omsorgsyrke
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Betydning og bruk

  1. avdeling, runde
    Eksempel
    • laget vant første omgang;
    • presidenten ble valgt i annen omgang;
    • spille en omgang poker
  2. medfart, pryl
    Eksempel
    • gi noen en omgang juling
  3. behandling, stell
    Eksempel
    • la skoene få en omgang skokrem
  4. Eksempel
    • ledervervet gikk på omgang blant medlemmene
  5. rad av masker på et strikketøy
    Eksempel
    • strikke fem omganger på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å begynne med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

lut 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lútr, beslektet med latin lavare ‘vaske’; jamfør lauge

Betydning og bruk

væskeløsning av hydroksid av alkalimetall, blant annet brukt til vasking, rensing eller bløtlegging
Eksempel
  • lut reagerer basisk

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hoder
    en må ta i bruk harde midler for å få bukt med en plage
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • hardere/kraftigere/sterkere lut
    kraftigere virkemiddel
    • regjeringen vil bruke sterkere lut mot kriminalitet
Artikkelside

gå for lut og kaldt vann

Betydning og bruk

få for lite stell og omsorg;
Se: lut
Eksempel
  • ungene gikk for lut og kaldt vann
Artikkelside

krøtterstell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stell av husdyr
Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell! – dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stell – på skeive;
    • er du på stell? – er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stellet – heile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier
Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barn – vaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)
Artikkelside

pedikyr

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin pes ‘fot’ og cura ‘stell, pleie’

Tyding og bruk

Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verket – fullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

oppdrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å fôre opp fisk (eller andre sjødyr) i fangenskap;
fôring og stell av husdyr til ein kan setje dei i produksjon eller slakte dei;
Artikkelside

pass 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

av passe (4

Tyding og bruk

Døme
  • få betaling for pass av barn;
  • ha behov for pass av hund
Artikkelside

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist
Artikkelside

omsorgsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid med stell av sjuke og pleietrengande;
jamfør omsorgsyrke
Artikkelside

lut 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lútr, samanheng med latin lavare; jamfør lauge

Tyding og bruk

væskeløysning av hydroksid av alkalimetall, mellom anna brukt til vasking, reinsing eller bløyting
Døme
  • lut reagerer basisk;
  • vaske kjeralda med lut

Faste uttrykk

  • det skal sterk lut til skurvete hovud
    ein må bruke harde middel for å få bukt med ei plage
  • gå for lut og kaldt vatn
    få for lite stell og omsut
    • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
  • hardare/kraftigare/sterkare lut
    kraftigare verkemiddel
    • politiet vil bruke sterkare lut mot råkøyrarar
Artikkelside

gå for lut og kaldt vatn

Tyding og bruk

få for lite stell og omsut;
Sjå: lut
Døme
  • ungane gjekk for lut og kaldt vatn
Artikkelside
Side 1 av 7