Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
samtykke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tykke
(
3
III)
Betydning og bruk
si ja, si seg enig
Eksempel
samtykke
i noe
Artikkelside
samtykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sam-
og
tykke
(
2
II)
Betydning og bruk
det å si seg enig, tillatelse, tilslutning
Eksempel
få ens
samtykke
(til noe)
;
gifte seg uten foreldrenes
samtykke
Artikkelside
lov
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Opphav
norrønt
lof
,
samme opprinnelse som
lov
(
3
III)
;
beslektet med
love
(
3
III)
og
løyve
(
1
I)
Betydning og bruk
samtykke
(
1
I)
,
tillatelse
Eksempel
gi noen
lov
til å gjøre noe
;
få
lov
til noe
;
spørre om
lov
;
gjøre noe uten
lov
brukt som etterledd i
sammensetninger
:
fritaking
,
permisjon
i ord som
hjemlov
landlov
månedslov
Artikkelside
presumere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
praesumere
‘anta på forhånd’
Betydning og bruk
tro, gå ut fra, regne med, anta
brukt som adjektiv:
et presumert samtykke
Artikkelside
piratutgave
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verk
(
2
II
, 2)
utgitt uten samtykke av opphavspersonen
;
jamfør
pirat
(2)
Artikkelside
nikke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘bevege opp og ned’
;
beslektet med
neie
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre en kort og rask bøyning med hodet, særlig som tegn på samtykke, oppmuntring
eller
som hilsen
Eksempel
hun
nikket
bekreftende
;
han
nikket
så vidt god dag
;
jeg var så trøtt at jeg satt og
nikket
;
blomstene nikker i vinden
i fotball: spille ballen med hodet
;
heade
;
skalle
(
4
IV)
Eksempel
nikke
ballen i mål
;
han
nikket
til motstanderen i ansiktet
Artikkelside
innvilge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
gå med på
;
samtykke i noe det er søkt om
Eksempel
innvilge
en søknad
;
banken innvilget lånet
;
få
innvilget
permisjon
Artikkelside
løyve
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leyfi
;
beslektet
med
lov
(
1
I)
Betydning og bruk
tillatelse
,
samtykke
(
1
I)
,
fullmakt
Eksempel
be om
løyve
til å gjøre noe
løyve
(
1
I
, 1)
fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet
;
bevilling
Eksempel
søke om
løyve
til å drive apotek
som etterledd i ord som
drosjeløyve
Artikkelside
klåfingret
,
klåfingra
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som skal fingre med alt mulig
Eksempel
klåfingrede unger
som stjeler
Eksempel
slite med klåfingrede kunder
som tar på andres kropp uten samtykke
Eksempel
en ekkel og klåfingret person
Artikkelside
medhold
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å holde med noen
;
samtykke
(
1
I)
,
tilslutning
(1)
Eksempel
gi noen
medhold
i noe
;
få
medhold
hos naboene
Faste uttrykk
i medhold av
i samsvar med, med hjemmel i, i henhold til (loven)
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
samtykke
2
II
,
samtykkje
samtykka, samtykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
samþykkja
Tyding og bruk
gje samtykke til, vere samd i
Døme
samtykke
i noko
;
den som teier,
samtykker
ta til takke, vere nøgd med
Døme
eg baud han 100 kr for skaden, men han ville ikkje
samtykke
Artikkelside
samtykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
samþykki
Tyding og bruk
løyve
(
1
I)
;
medhald
Døme
gifte seg med samtykke frå foreldra
;
talaren fekk tilrop og samtykke frå salen
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
lov
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lof
,
sjå
lov
(
3
III)
,
same opphav som
love
(
3
III)
;
ljuv
og
løyve
(
1
I)
Tyding og bruk
samtykke
(
1
I)
,
løyve
(
1
I
, 1)
Døme
gje nokon lov til å gjere noko
;
få lov å gjere noko
;
spørje om lov
;
gjere noko utan lov
lovnad
Døme
få lov på noko
brukt som etterledd i
samansetningar
:
fritaking
,
permisjon
i ord som
heimlov
landlov
månadslov
Artikkelside
presumere
presumera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
praesumere
‘tenkje seg føreåt’
Tyding og bruk
tru, gå ut frå, rekne med, meine
brukt som adjektiv:
eit presumert samtykke
Artikkelside
nekting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
nekte
(1)
;
nektande utsegn
;
avslag
(2)
Døme
nekting av samtykke
i
grammatikk
: nektande ord
eller
partikkel,
til dømes
ikkje
og
u-
(
4
IV)
Artikkelside
nikke
nikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘bevege opp og ned’
;
samanheng
med
neie
(
1
I)
Tyding og bruk
bøye hovudet raskt og lett, særleg som teikn på samtykke
eller
oppmuntring
eller
som helsing
Døme
nikke stadfestande
;
ho berre nikkar til svar
;
nikke goddag
;
vere så trøytt at ein sit og nikkar
;
strået nikka i vinden
i fotball: spele ballen med hovudet
;
heade
;
skalle
(
4
IV)
Døme
nikke ballen i mål
Artikkelside
løyve
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leyfi
;
samanheng med
lov
(
1
I)
Tyding og bruk
lov
(
2
II
, 1)
,
samtykke
(
1
I)
,
fullmakt
Døme
be om løyve til å gjere noko
løyve
(
1
I
, 1)
frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd
;
bevilling
Døme
søkje om løyve til å drive apotek
som etterledd i ord som
advokatløyve
byggjeløyve
drosjeløyve
innreiseløyve
Artikkelside
klåfingra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som fingrar med allting
Døme
klåfingra ungar
som stel
Døme
slite med klåfingra kundar
som tafsar på kroppen til andre utan samtykke
Døme
ein ekkel og klåfingra person
Artikkelside
medhald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å halde med nokon
;
samtykke
(
1
I)
,
tilslutning
Døme
gje nokon medhald i noko
;
få medhald hos grannane
Faste uttrykk
i medhald av
i samsvar med, med heimel i (lova)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100