Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

samtykke 2

verb

Opphav

av tykke (3

Betydning og bruk

si ja, si seg enig
Eksempel
  • samtykke i noe

samtykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam- og tykke (2

Betydning og bruk

det å si seg enig, tillatelse, tilslutning
Eksempel
  • få ens samtykke (til noe);
  • gifte seg uten foreldrenes samtykke

lov 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon

presumere

verb

Opphav

av latin praesumere ‘anta på forhånd’

Betydning og bruk

tro, gå ut fra, regne med, anta
  • brukt som adjektiv:
    • et presumert samtykke

piratutgave

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

verk (2, 2) utgitt uten samtykke av opphavspersonen;
jamfør pirat (2)

nikke

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘bevege opp og ned’; beslektet med neie (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en kort og rask bøyning med hodet, særlig som tegn på samtykke, oppmuntring eller som hilsen
    Eksempel
    • hun nikket bekreftende;
    • han nikket så vidt god dag;
    • jeg var så trøtt at jeg satt og nikket;
    • blomstene nikker i vinden
  2. i fotball: spille ballen med hodet;
    Eksempel
    • nikke ballen i mål;
    • han nikket til motstanderen i ansiktet

innvilge

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gå med på;
samtykke i noe det er søkt om
Eksempel
  • innvilge en søknad;
  • banken innvilget lånet;
  • innvilget permisjon

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek

klåfingret, klåfingra

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skal fingre med alt mulig
    Eksempel
    • klåfingrede unger
  2. som stjeler
    Eksempel
    • slite med klåfingrede kunder
  3. som tar på andres kropp uten samtykke
    Eksempel
    • en ekkel og klåfingret person

medhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å holde med noen;
Eksempel
  • gi noen medhold i noe;
  • medhold hos naboene

Faste uttrykk

  • i medhold av
    i samsvar med, med hjemmel i, i henhold til (loven)

Nynorskordboka 31 oppslagsord

samtykke 2, samtykkje

samtykka, samtykkja

verb

Opphav

norrønt samþykkja

Tyding og bruk

  1. gje samtykke til, vere samd i
    Døme
    • samtykke i noko;
    • den som teier, samtykker
  2. ta til takke, vere nøgd med
    Døme
    • eg baud han 100 kr for skaden, men han ville ikkje samtykke

samtykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samþykki

Tyding og bruk

Døme
  • gifte seg med samtykke frå foreldra;
  • talaren fekk tilrop og samtykke frå salen

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon

presumere

presumera

verb

Opphav

av latin praesumere ‘tenkje seg føreåt’

Tyding og bruk

tru, gå ut frå, rekne med, meine
  • brukt som adjektiv:
    • eit presumert samtykke

nekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å nekte (1);
    nektande utsegn;
    Døme
    • nekting av samtykke
  2. i grammatikk: nektande ord eller partikkel, til dømes ikkje og u- (4

nikke

nikka

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bevege opp og ned’; samanheng med neie (1

Tyding og bruk

  1. bøye hovudet raskt og lett, særleg som teikn på samtykke eller oppmuntring eller som helsing
    Døme
    • nikke stadfestande;
    • ho berre nikkar til svar;
    • nikke goddag;
    • vere så trøytt at ein sit og nikkar;
    • strået nikka i vinden
  2. i fotball: spele ballen med hovudet;
    Døme
    • nikke ballen i mål

løyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyfi; samanheng med lov (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om løyve til å gjere noko
  2. løyve (1, 1) frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd;
    Døme
    • søkje om løyve til å drive apotek

klåfingra

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som fingrar med allting
    Døme
    • klåfingra ungar
  2. som stel
    Døme
    • slite med klåfingra kundar
  3. som tafsar på kroppen til andre utan samtykke
    Døme
    • ein ekkel og klåfingra person

medhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde med nokon;
Døme
  • gje nokon medhald i noko;
  • få medhald hos grannane

Faste uttrykk

  • i medhald av
    i samsvar med, med heimel i (lova)