Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

fullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen fullmaktfullmaktenfullmakterfullmaktene
hunkjønnei/en fullmaktfullmakta

Opphav

fra lavtysk; etter latin

Betydning og bruk

  2. tillatelse til å handle i en annens sted
  3. dokument med fullmakt (2)
    Eksempel
    • vise, utstede fullmakt;
    • har du fullmakt?