Artikkelside

Nynorskordboka

fullmakt

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei fullmaktfullmaktafullmakterfullmaktene

Opphav

frå lågtysk etter; latin plenipotentia

Tyding og bruk

(dokument som gjev) makt, mynde, løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
  • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
  • få, ha fullmakt til å handle på vegner av styret;
  • etter fullmaktformel når ein person skriv under eit brev på vegner av ein annan (ein overordna), fork. e.f.;
  • ha med seg, vise fullmakt