Bokmålsordboka
nikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nikke | nikker | nikka | har nikka | nikk! |
| nikket | har nikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nikka + substantiv | nikka + substantiv | den/det nikka + substantiv | nikka + substantiv | nikkende |
| nikket + substantiv | nikket + substantiv | den/det nikkede + substantiv | nikkede + substantiv | |
| den/det nikkete + substantiv | nikkete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘bevege opp og ned’; beslektet med neie (1Betydning og bruk
- gjøre en kort og rask bøyning med hodet, særlig som tegn på samtykke, oppmuntring eller som hilsen
Eksempel
- hun nikket bekreftende;
- han nikket så vidt god dag;
- jeg var så trøtt at jeg satt og nikket;
- blomstene nikker i vinden