Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være/bli herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen

oppreise

verb

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: heve eller løfte opp fra anger, tungsinn og lignende
    Eksempel
    • Herren oppreiser de nedtrykte
  2. gjenopprette sosial eller moralsk anseelse
    Eksempel
    • oppreise ens ære

prising 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å prise (3 noe eller noen;
lovprising
Eksempel
  • prising av Herren

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren

lovsynge

verb

Opphav

etter tysk lobsingen; jamfør lov (3

Betydning og bruk

synge lovsang(er);
rose sterkt
Eksempel
  • lovsynge Herren;
  • lovsynge elevene

offer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Betydning og bruk

  1. gave til en guddom
    Eksempel
    • bære fram et offer for Herren
  2. frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;
    jamfør kollekt (1)
    Eksempel
    • gi et offer til menighetsarbeidet
  3. uegennyttig handling
    Eksempel
    • fedrelandet krever dette offeret av oss;
    • det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
  4. person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
    Eksempel
    • bli offer for mord;
    • krigens ofre;
    • han bli et offer for intriger

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (2

Betydning og bruk

  1. svært ivrig;
    (overdrevent) pliktoppfyllende
    Eksempel
    • være nidkjær i tjenesten;
    • den nye lensmannen var svært nidkjær
  2. i bibelspråk: streng (2, 2)
    Eksempel
    • Herren er en nidkjær gud

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’, og jah ‘Jahve’

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke lovprisning, særlig i Bibelen og salmer: lovet være Gud! pris Herren!
Eksempel
  • Gud være lovet, halleluja, halleluja, halleluja!

kirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice; fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’

Betydning og bruk

  1. bygning til kristen gudstjeneste;
    Eksempel
    • kirken var fullsatt;
    • kirken lå midt i bygda
  2. kristent trossamfunn
    Eksempel
    • prestene i Den norske kirke;
    • den lutherske kirke

Faste uttrykk

  • den katolske kirken
    verdensomspennende kirkesamfunn som har paven som overhode
  • den kristne kirke
    alle kristne kirkesamfunn

hyrde

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hirðir

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for gjeter
  2. i bibelspråk: vokter
    Eksempel
    • Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe
  3. kirkeleg leder
    Eksempel
    • presten er menighetens hyrde

Nynorskordboka 31 oppslagsord

herren

adjektiv

Opphav

samanheng med herr (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er herre og sterredet er hardt og stridt;
    • vinden var herren i dag;
    • eit herre arbeid
  2. Døme
    • eit herre mjøl;
    • ein herren graut
  3. Døme
    • herren smak

herr 1

substantiv hankjønn

Opphav

av germansk rot med tyding ‘vere stiv’

Tyding og bruk

Døme
  • det var både sprett og herr i dansarane

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen

offer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt offr; av ofre

Tyding og bruk

  1. gåve til ein guddom
    Døme
    • bere fram eit offer for Herren
  2. frivillig pengegåve frå kyrkjefolket til eit visst føremål;
    jamfør kollekt (1)
    Døme
    • offeret denne søndagen går til ungdomsarbeidet
  3. sjølvgløymande handling
    Døme
    • fedrelandet krev dette offeret av oss;
    • det var ikkje noko stort offer å slutte å røykje
  4. person som må bøte eller lide, ofte for handlingane til andre;
    Døme
    • han vart offer for eit mord;
    • ho var offer for intrigar på jobben;
    • læraren såg seg ut eit offer til leksehøyringa

nidkjær

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk nidige leve ‘svartsjuke’, same opphav som tysk Liebe ‘kjærleik’, tyding påverka av latin zelus og gresk zelos ‘brennande iver’; samanheng med nid og leve (2

Tyding og bruk

  1. svært ihuga, ivrig;
    (overdrive) pliktoppfyllande
    Døme
    • vere nidkjær i tenesta;
    • ein svært nidkjær medarbeidar
  2. i bibelmål: streng (2, 2)
    Døme
    • Herren er ein nidkjær gud

halleluja 2

interjeksjon

Opphav

av hebraisk hallelu imperativ ‘lovsyng, lovpris’ og jah ‘Jahve’

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje lovprising, særleg i Bibelen og salmar: lova vere Gud! pris Herren!
Døme
  • Gud vere lova, halleluja, halleluja, halleluja!

lovsyngje, lovsynge

lovsyngja, lovsynga

verb

Opphav

etter tysk lobsingen; jamfør lov (3

Tyding og bruk

syngje lovsong(ar) for;
rose sterkt
Døme
  • lovsyngje Herren

kyrkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kirkja, gjennom gammalengelsk cirice, cyrice; frå gresk kyri(a)kon ‘som høyrer Herren til’, av kyrios ‘herre, gud’

Tyding og bruk

  1. bygning for kristen gudsteneste;
    Døme
    • gå i kyrkja;
    • byggje ny kyrkje
  2. kriste samfunn
    Døme
    • vere prest i Den norske kyrkja

Faste uttrykk

  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • den kristne kyrkja
    alle kristne kyrkjesamfunn

bjørneteneste, bjørnetenest

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk etter ein fabel av La Fontaine om bjørnen som skulle jage ei fluge frå nasen til herren sin, men som i staden knuste hovudet hans

Tyding og bruk

velmeint, men keiveleg hjelp som meir blir til skade enn til gagn
Døme
  • gjere nokon ei bjørneteneste

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
  1. Døme
    • herren og hans undergitte;
    • undergitte tenestemenn;
    • alle er undergitt lovene, Guds vilje;
    • vere undergitt leiaren
  2. undergjeven (2), audmjuk, lydig
    Døme
    • Dykkar undergitte NNforelda, i brev