Nynorskordboka
undergitt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| undergitt | undergitt | undergitte | undergittundergitte |
Tyding og bruk
som er underlagd ei myndigheit eller ordning;
- bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
- ein undergitt tenestemann;
- undergitte tenestemenn
- bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
- opplysninga er undergitt teieplikt;
- opplysningene er undergitt teieplikt