Nynorskordboka
undergjeven
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
undergjeven | undergjeve | undergjevne | undergjevne |
Opphav
norrønt undirgefinn, truleg frå lågtysk; etter mellomalderlatinTyding og bruk
Døme
- næringa er undergjeven streng kontroll;
- alle er undergjevne lovene;
- vere undergjeven leiaren