Bokmålsordboka
offer
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et offer | offeret | offerofre | offeraofrene |
Opphav
norrønt offr; av ofreBetydning og bruk
- gave til en guddom
Eksempel
- bære fram et offer for Herren
- som etterledd i ord som
- brennoffer
- sonoffer
- takkoffer
- frivillig pengegave fra kirkefolket til et visst formål;jamfør kollekt (1)
Eksempel
- gi et offer til menighetsarbeidet
- uegennyttig handling
Eksempel
- fedrelandet krever dette offeret av oss;
- det var ikke noe stort offer å slutte å røyke
- person som må bøte eller lide, ofte for andres handlinger;
Eksempel
- bli offer for mord;
- krigens ofre;
- han bli et offer for intriger
- som etterledd i ord som
- dødsoffer
- gjeldsoffer
- mobbeoffer