Bokmålsordboka
nidkjær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nidkjær | nidkjært | nidkjære | nidkjære |
Opphav
gjennom dansk, fra lavtysk nidige leve ‘skinnsyke’, samme opprinnelse som tysk Liebe ‘kjærlighet’, betydning påvirket av latin zelus og gresk zelos ‘brennende iver, skinnsyke’; beslektet med nid og leve (2Betydning og bruk
- svært ivrig;(overdrevent) pliktoppfyllende
Eksempel
- være nidkjær i tjenesten;
- den nye lensmannen var svært nidkjær
- i bibelspråk: streng (2, 1)
Eksempel
- Herren er en nidkjær gud