Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
fenge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
fange
(
3
III)
Betydning og bruk
ta fyr, fate
Eksempel
kruttet ville ikke
fenge
i overført betydning
: vekke interesse, slå an
Eksempel
finne et slagord som
fenger
Artikkelside
fatte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vaten
;
samme opprinnelse som
fate
Betydning og bruk
gripe, klamre seg til
Eksempel
fatte
om noe
skjønne, forstå, erkjenne
Eksempel
jeg kan ikke
fatte
at han er død
;
jeg
fatter
ikke hvordan du kunne gjøre det
få
;
ta
Eksempel
fatte
en beslutning
;
fatte
håp
;
fatte
godhet for noen
ta fyr
;
fate
Eksempel
få det til å
fatte
i ovnen
Faste uttrykk
fatte seg i korthet
uttrykke seg kort
fatte seg
besinne seg, ta seg sammen
Artikkelside
fate
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fata
;
jamfør
fatte
Betydning og bruk
ta fyr
;
fenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
få det til å
fate
i ovnen
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
fat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fat
;
samanheng
med
fate
, opphavleg ‘noko som fatar om noko’
Tyding og bruk
flatvoren
skål
(
1
I
, 1)
til å ha mat på
Døme
eit fat med kaker
;
dekkje på med koppar og fat
som etterledd i ord som
kakefat
tønneforma kar
Døme
øl frå fat
som etterledd i ord som
eikefat
rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)
som etterledd i ord som
oljefat
Faste uttrykk
halde fingrane av fatet
halde seg unna
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
Artikkelside
trive
triva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrífa
Tyding og bruk
ta snøgt
eller
med ein rykk
;
fate
,
gripe
Døme
han treiv boka frå meg
;
han treiv til ei lygn for å kome seg ut av vansken
Faste uttrykk
trive etter
gripe etter
trive til
ta til med i ein fart, kome på i farten
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
,
jamfør
norrønt
tendra
og
,
gammaldansk
tændæ
;
samanheng
med
tandre
(
2
II)
og
tunder
Tyding og bruk
få (noko) til å brenne
;
kveikje
,
tendre
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne opp i, på peisen
;
tenne på eit hus
skru på (elektrisk) lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
få (ein sprengladning) til å gå av
om eksplosjonsmotor:
starte
(
1
I)
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd, inspirere
Døme
ei bok som tenner
–
vekkjer levande interesse
;
talaren tende tilhøyrarane
få til å loge opp
;
vekkje til live
tenne ei von
bli oppglødd
tenne på ein idé
;
tenne erotisk
Artikkelside
sveipe
sveipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveipa
,
i
tyding
6 etter
engelsk
sweep
eigenleg
‘sope’
;
samanheng
med
svipe
Tyding og bruk
fare laust, lett, snøgt over noko
Døme
sveipe over noko med auga
samle saman i bundlar
;
binde kring, vikle inn i
Døme
sveipe eit spedbarn
rive til seg
;
fate
,
gripe
få frå seg snøgt og greitt
;
få rette taket på
svipe
(1)
reinse farvatn for miner
Artikkelside
snype
snypa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nype
(
3
III)
og
snøype
Tyding og bruk
fate snøgt med fingertuppane
;
nype
(
3
III)
;
knipe av
Artikkelside
fengje
3
III
,
fenge
3
III
fengja, fenga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
fange
(
3
III)
og
få
(
2
II)
Tyding og bruk
ta fyr, fate
Døme
veden, elden
fengjer
(i)
skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
Døme
diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
i
presens partisipp
: som vekkjer eldhug
;
oppglødande
;
eggjande
;
frisk
(
2
II)
fengjande tale, appell, musikk
gå til åtak (på)
;
råke
(
2
II)
;
smitte
(
3
III)
Døme
sotta fengde
i
perfektum partisipp
:
vere fengd av sott
;
vere fengd med lus
–
jamfør
-fengd
(3)
Artikkelside
fete
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fate
;
jamfør
fetel
Tyding og bruk
tåband, bøyel på skibinding
Artikkelside
fetel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fetill
,
dativ
fatli
,
jamfør
fasle
(
1
I)
;
av
fate
Tyding og bruk
fasle
(
1
I
, 1)
Døme
løyse fetlane
Artikkelside
faut
,
faute
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
fate
Tyding og bruk
fuge, spor, gjenge
særleg i fleirtal:
system
;
skikk
Døme
kome i fautene
;
få noko i fauter
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100