Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
vonlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan von, som det ikkje finst von for
;
håplaus
,
pessimistisk
Døme
ho var trøytt og vonlaus
;
ei vonlaus framtid
urimeleg
,
utruleg
Døme
ho reiste så vonlaust langt ifrå han
Artikkelside
vinst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
gevinst
Tyding og bruk
overskot etter at kostnadene er dregne ifrå
;
vinning
(1)
;
utbyte
(
1
I)
vare, pengesum som blir lodda ut i lotteri
Artikkelside
ufør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
før
(
1
I)
Tyding og bruk
ufarande
,
ulendt
Døme
det er uført etter vegen, over heia
ugjerleg
Døme
telje uført
–
telje ifrå
;
spå uført
–
meine at noko er ugjerleg
ikkje i stand (til noko), ikkje kapabel, uskikka
Døme
arbeidsufør
;
han er ufør til den jobben
som
på grunn av
sjukdom
eller
skade har varig
nedsett funksjonsevne
Døme
ho er ufør
;
trygd til uføre
Artikkelside
ufråkomeleg
,
ufråkommeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er til å kome ifrå
;
ufråvikeleg
,
uavvendeleg
Døme
ei
ufråkomeleg
følgje
Artikkelside
trekkprosent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
prosentdel som skal dragast ifrå
Døme
trekkprosenten på skattekortet
Artikkelside
synspunkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
standpunkt
(1)
som ein går ut ifrå når ein ser på
eller
dømmer om ei sak
;
synsvinkel
frå eit nasjonalt, økonomisk synspunkt
oppfatning
,
skjøn
kome med nye synspunkt på saka
Artikkelside
suveren
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘høgast’
;
av
super
Tyding og bruk
fri
(
2
II)
,
sjølvråden
,
ubunden
ein suveren stat
i særklasse
vere suveren i ein konkurranse
svært god
spele heilt suverent
;
ho er suveren i engelsk
fullstendig
suverent sjå bort ifrå klagene
Artikkelside
statist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
av
;
latin
stare
‘stå’
Tyding og bruk
person i ein film
eller
eit skodespel der han/ho er med i massescener
eller liknande
utan å ha noka verkeleg rolle
Døme
somme ifrå bygda var med som statistar
;
spelarane våre vart statistar
–
heilt underlegne
Artikkelside
skusle
1
I
skusla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skutla
;
samanheng
med
skyte
og
skute
(
2
II)
Tyding og bruk
gli med fart og kraft
Døme
det skusla nedover bakken
skuve fram, støyte
Døme
skusle
skyttelen
;
skusle
loka ifrå
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
leggje merke til
;
bli var
Døme
sjå ein samanstøyt mellom to bilar
;
sjå nokon kome
;
sjå at nokon kjem
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ikkje sjå snurten av ein
;
ikkje sjå handa framfor seg
;
sjå flisa i auget åt bror sin
–
Matt 7,3
vende blikket mot
;
gløse
(3)
,
kike
(
1
I)
,
skode
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
sjå ein film, ei utstilling
;
sjå ei sak frå begge sider
;
sjå i avisa
vitje
sjå innom (til) ein
;
sjå opp!
–
pass på, ver på vakt!
sitje roleg og sjå på
–
berre sitje passiv
;
har du sett på maken?
granske
,
undersøke
vil du sjå på denne motoren?
få lære, oppleve, vite
;
røyne
(
2
II)
Døme
den som lever, får sjå
;
vi får sjå korleis det går
;
det er noko ein sjeldan ser
–
er vitne til
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
la meg sjå, det er femten år sidan
innsjå
,
skjøne
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
;
ho er rik, ser du
vilje
(
2
II)
,
ynske
eg ser helst at du går
;
ikkje sjå på prisen
–
ikkje bry seg om prisen
om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
Døme
å sjå til er han ein kraftkar
refleksivt
:
Døme
sjå framfor seg
;
sjå seg tid til
–
ha tid til
i
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl, underleg å sjå på
sjå att
møtast på nytt, finne att
sjå bort ifrå
òg: ikkje rekne med
sjå etter
passe på (barna)
;
leite etter (noko)
;
undersøkje
sjå etter om nokon er heime
sjå fram til
glede seg til
sjå gjennom
lese fort (i ei bok, dokument)
sjå godt ut
ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
sjå i auga
godta
;
vedgå
sjå kvarandre
òg: møtast
sjå ned på
òg: vanvørde
sjå opp til
òg: setje høgt,
dyrke
(
2
II)
sjå seg føre
gå varsamt, passe seg
sjå seg i stand til
rekne seg skikka til
sjå seg om
kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
sjå seg rundt etter
leite etter (noko)
sjå seg råd til
ha høve el råd til
sjå til
syte for, passe på
sjå til dyra
;
sjå til at gjestene får mat
;
sjå til at noko går i orden
sjå ut
verke, gje inntrykk av
;
òg: velje ut, plukke ut
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå vekk frå
òg: ikkje rekne med
eller
ta omsyn til
;
sjå bort frå
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100