Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
84 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen (1)
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

fanden 2

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som fanden (1

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

vold

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vald

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha noen i sin vold;
    • dra fanden i vold – dra langt bort;
    • gi seg lykken i vold
  2. brutal bruk av fysisk makt, maktmisbruk
    Eksempel
    • bruke vold;
    • øve vold mot noen

Faste uttrykk

  • legge vold på seg
    tvinge seg
  • ta med vold
    voldta (kvinne)
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet, – se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansikt – med skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråte – sette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrast – grell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selv – er innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selv – alene;
    • gå til seg selv – til sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selv – uten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selv – se gå;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selv – være tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selv – husbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv om – brukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er
Artikkelside

salte

verb

Opphav

norrønt salta

Betydning og bruk

  1. tilsette salt
    Eksempel
    • salte grøten
  2. legge ned i salt(lake)
    Eksempel
    • salte ned kjøtt, fisk
  3. i ed:
    Eksempel
    • fanden salte!
  4. betale dyrt
    Eksempel
    • den dressen fikk du nok salte
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag
Artikkelside

farken

interjeksjon

Opphav

omdannet av fanden (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • farken heller!
Artikkelside

fanken, fankeren

substantiv hankjønn

Opphav

trolig med lavtysk diminutivssuffiks -ken; av fan (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • fanken heller;
  • det er fanken ikke lett
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visst – særl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart! – brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp i – vere til litt hjelp;
    • til ei viss grad – i nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handa – visshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggen – møte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger – meiningslaust;
    • sjå bort i femte veggen – sjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda, framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som grannar)
Artikkelside

vald 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vald

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha nokon i sitt vald;
    • dra fanden i vald! – dra til helvete!
  2. område, mark som ein rår over;
    eigedom (med jakt- og/eller fiskerettar)
Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takk
    Døme
    • takke for gåva
  2. vere takksam (trass alt);
    heller vilje ha
    Døme
    • berre ta imot og takke til;
    • takke meg til den gamle ordninga
  3. skulde, gje ansvaret for
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet;
    • takke fanden for det! – skulle berre mangle!
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takke for seg
    seie takk (og gå)
  • takke ja
    ta imot
Artikkelside

styggemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: djevelen, fanden (1
Døme
  • passe seg for styggemannen
Artikkelside

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. til eit substantiv eller pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg, i eigen person;
    aleine (1), utan påverknad utanfrå
    Døme
    • han, ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • vere tolmodet sjølv – vere det personifiserte tolmodet;
    • spørje seg sjølv;
    • tvile på seg sjølv;
    • gå til seg sjølv – gå til sin eigen heim, opphaldsstad og liknande;
    • det seier seg sjølv – det er innlysande, opplagt
    • i eigen person
      • kongen sjølv;
      • han sjølv gjorde det;
      • han sjølv – husbonden, (arbeids)herren;
      • sjølve presten;
      • sjølve fanden
    • på eiga hand, utan hjelp
      • byggje hus sjølv;
      • gjere alt sjølv
    • den rette, eigenlege
      • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
      • sjølve sentrum er ikkje så stort;
      • skjere seg inn på sjølve beinet
  2. adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    utan hjelp, utan vanskar
    • falle, gå, kome av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • bu for seg sjølv
  • gå i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet, bli normal
  • noko for seg sjølv
    ulik alle andre
  • sjølv annan, tredje
    ein, to i tillegg til ein sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full
Artikkelside

farken

interjeksjon

Opphav

omlaga av fanden (2

Tyding og bruk

Døme
  • farken heller!
Artikkelside

fanken

substantiv hankjønn

Opphav

truleg med lågtysk diminutivssuffiks -ken; av fan (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var som fanken!
Artikkelside

fandens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av fanden (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 4 av 5