Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

aktiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av aktiv (2

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til en handling;
    motsatt passiv (1
    Eksempel
    • setningen står i aktiv
  2. verb som er bøyd i aktiv (1, 1)
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; trolig beslektet med fem

Betydning og bruk

  1. hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
    Eksempel
    • peke med fingeren
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Eksempel
    • strikk fingeren så lang som du vil ha den

Faste uttrykk

  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • få fingrene i
    få tak i
  • få ut fingeren
    komme i gang, ta fatt
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • ha grønne fingrer
    ha godt lag med planter
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • ikke legge fingrene imellom
    ikke være nådig
    • han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • krysse fingrene for
    håpe på hell for
  • kunne på fingrene
    kunne svært godt;
    kunne utenat
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • sette fingeren på
    framheve (for å kritisere)
    • sette fingeren på det som ikke fungerer
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
  • telle på fingrene
    • telle ved hjelp av fingrene
    • veie for og imot
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside

dødshjelp

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jamfør eutanasi

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til en person som er håpløst syk og selv ønsker å dø
    • gi en pasient aktiv dødhjelp
  • passiv dødshjelp
    det å avslutte eller unngå å gi livsforlengende behandling til en person som er håpløst syk
Artikkelside

gjørs 3

verb

Opphav

passiv av gjøre

Faste uttrykk

  • gjørs på
    gjøre med hensikt eller på trass
    • han gjørs på å misforstå
Artikkelside

være 2

verb

Opphav

norrønt vera

Betydning og bruk

selvstendig verb i betydning 1–6
  1. Eksempel
    • i uka som var – forrige uke;
    • det var en gang en konge;
    • det er dét som er – slik er sammenhengen;
    • han er ikke mer – er død;
    • det er ikke mer
    • etter Shakespeare:
      • være til;
      • å være eller ikke være
  2. oppholde seg
    Eksempel
    • bli værende lenge et sted;
    • være ute et øyeblikk;
    • jeg er straks tilbake;
    • være sammen (om noe);
    • sommeren er over oss – er kommet;
    • hun er fra Førde;
    • sersjanten var stadig etter nummer 87 – forfulgte; også: kom etterpå;
    • hvilken side i boka er du på?
    • jeg skal være der hele dagen;
    • være i utlandet;
    • et sted å være
  3. Eksempel
    • det er noe i det – har noe for seg;
    • det får heller være;
    • la en være i fred;
    • det kan være til i morgen
    • konjunktiv:
      • fred være med deg!
  4. forholde seg
    Eksempel
    • hva skal slikt være til? – være godt for;
    • møtet er over;
    • er du med? – forstår du?
    • være med på noe;
    • være imot et forslag;
    • være for en sak;
    • være fra seg av sinne;
    • det er som jeg sier;
    • la så være;
    • en god måte å være på;
    • hvordan er det med deg?
    • konjunktiv:
      • noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
  5. ville si, bety
    Eksempel
    • det er (fork. d.e.);
    • vite hva arbeid er
  6. om identitet:
    Eksempel
    • to og to er fire;
    • NN er vinneren
  7. ha visse egenskaper som tillegges den eller det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
    Eksempel
    • fjelluft er nå fjelluft, da;
    • krig er krig;
    • en mann er en mann, og et ord er et ord
  8. noen andre uttrykk:
    Eksempel
    • være (nær) ved å miste motet;
    • være ute for et uhell;
    • være om seg;
    • tiden er inne – moden;
    • forhenget er fra;
    • strømmen er av, på;
    • genseren var av ull
  9. uselvstendig verb, kopula:
    Eksempel
    • vær så god – se god (10);
    • vær så snill;
    • være frisk, syk, glad, heldig;
    • være flere om noe;
    • være lærer, flyger, barn, voksen
  10. i utbrytningssetninger:
    Eksempel
    • det er i morgen de kommer;
    • hva er det som står på?
    • det var du som sa det
  11. hjelpeverb i perfektum aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av ha):
    Eksempel
    • han er blitt syk;
    • hun er forsvunnet, gått, sluttet
  12. hjelpeverb i passiv:
    Eksempel
    • hun er sett, tatt

Faste uttrykk

  • la være
    holde opp med (å gjøre noe)
  • være ved
    ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside

utspille

verb

Betydning og bruk

  1. i passiv eller refleksivt: foregå, skje (2
    Eksempel
    • katastrofen utspilte seg for øynene på oss;
    • handlingen i dramaet utspiller seg i overklassemiljø
  2. i perfektum partisipp: som har tapt interessen blant publikum
    Eksempel
    • den sist oppsatte komedien ble raskt utspilt
  3. i idrett, i perfektum partisipp: sette ut av spill, utmanøvrere
    Eksempel
    • forsvaret ble fullstendig utspilt

Faste uttrykk

  • ha utspilt sin rolle
    være utbrukt, høre fortiden til
Artikkelside

utdatere

verb

Betydning og bruk

  1. i passiv: bli umoderne, foreldet
    Eksempel
    • innholdet i faktabøker blir fort utdatert
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • utdatert produksjonsutstyr, utdaterte musikkformer
Artikkelside

underkaste

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. refleksivt: gi seg under, la seg bli styrt av
    Eksempel
    • folket underkastet seg erobrerne;
    • underkaste seg samfunnets lover
    • utsette seg for
      • underkaste seg en medisinsk kur
    • i passiv:
      • være underkastet streng disiplin – være utsatt for
  2. gjøre til gjenstand for
    Eksempel
    • underkaste teorien en skarpsindig analyse
  3. refleksivt, nå sjelden: legge under seg, beseire
    Eksempel
    • keiseren underkastet seg nabolandene
Artikkelside

tilvenne

verb

Betydning og bruk

mest i passiv: venne til
Eksempel
  • det tok tid å bli tilvent
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

sitje på rumpa

Tyding og bruk

òg: vere passiv;
Sjå: rumpe
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘verksam, handlande’ av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • aktive lagsfolk;
    • aktive og passive medlemer;
    • ein aktiv idrettsutøvar;
    • ein aktiv vulkan;
    • i aktiv teneste;
    • gjere ein aktiv innsats;
    • spele ei aktiv rolle;
    • aktiv på sosiale medium;
    • politisk aktiv;
    • fysisk aktiv;
    • seksuelt aktiv
    • brukt som adverb
      • delta aktivt;
      • ta aktivt del i;
      • arbeide aktivt for noko;
      • bidra aktivt
    • brukt som substantiv
      • både dei aktive og leiarane budde på hotell
  2. om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
    Døme
    • verb med aktiv tyding;
    • aktiv form av verbet;
    • aktive og passive setningar

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
    • gje ein pasient aktiv dødshjelp
  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
Artikkelside

aktiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av aktiv (2

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til ei handling;
    Døme
    • setninga står i aktiv
  2. verb som er bøygd i aktiv (1, 1)
Artikkelside

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; truleg samanheng med fem

Tyding og bruk

  1. kvar av dei fem rørlege lemene på handa
    Døme
    • fryse på fingrane;
    • knipse med fingrane
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Døme
    • strikk fingeren ferdig og fell av

Faste uttrykk

  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • få fingrane i
    få tak i
  • få ut fingeren
    kome i gang;
    få opp farten
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • ha grøne fingrar
    vere flink med plantestell
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • halde fingrane av fatet
    halde seg unna
  • ikkje leggje fingrane imellom
    ikkje vere nådig
    • dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • krysse fingrane for
    ynskje hell for
  • kunne på fingrane
    meistre på rams;
    kunne utanåt
  • setje fingeren på
    peike på, stanse ved (for å kritisere)
    • her var det lite å setje fingeren på
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
    finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
  • telje på fingrane
    • telje ved hjelp av fingrane
    • vege att og fram, vere uviss
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside

dødshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jamfør eutanasi

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
    • gje ein pasient aktiv dødshjelp
  • passiv dødshjelp
    det å avslutte eller unngå å gje livsforlengande behandling til ein person som er håplaust sjuk
Artikkelside

utdatere

utdatera

verb

Tyding og bruk

i passiv: bli umoderne, forelda, avleggs
Døme
  • innhaldet i faktabøker blir fort utdatert;
  • adj i pf pt: utdatert produksjonsutstyr, utdaterte musikkformer
Artikkelside

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • verte att;
    • verte av med varene sine;
    • verte med på turen
  2. Døme
    • verte 50 år;
    • verte stor;
    • verte snikkar;
    • det vert noko av han
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. som hjelpeverb i uttrykk for passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …
Artikkelside

s-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: før sideform (2) av st-passiv
Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    leggje merke til;
    bli var
    Døme
    • sjå ein samanstøyt mellom to bilar;
    • sjå nokon kome;
    • sjå at nokon kjem;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ikkje sjå snurten av ein;
    • ikkje sjå handa framfor seg;
    • sjå flisa i auget åt bror sin – Matt 7,3
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • sjå ein film, ei utstilling;
    • sjå ei sak frå begge sider;
    • sjå i avisa
    • vitje
      • sjå innom (til) ein;
      • sjå opp! – pass på, ver på vakt!
      • sitje roleg og sjå på – berre sitje passiv;
      • har du sett på maken?
    • granske, undersøke
      • vil du sjå på denne motoren?
  3. få lære, oppleve, vite;
    Døme
    • den som lever, får sjå;
    • vi får sjå korleis det går;
    • det er noko ein sjeldan ser – er vitne til;
    • du skal sjå det går nok bra
    • tenkje etter, fundere
      • la meg sjå, det er femten år sidan
    • innsjå, skjøne
      • der ser du korleis det går;
      • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra;
      • ho er rik, ser du
    • vilje (2, ynske
      • eg ser helst at du går;
      • ikkje sjå på prisen – ikkje bry seg om prisen
  4. om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
    Døme
    • å sjå til er han ein kraftkar
  5. refleksivt:
    Døme
    • sjå framfor seg;
    • sjå seg tid til – ha tid til
  6. i uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl, underleg å sjå på
  • sjå att
    møtast på nytt, finne att
  • sjå bort ifrå
    òg: ikkje rekne med
  • sjå etter
    passe på (barna);
    leite etter (noko);
    undersøkje
    • sjå etter om nokon er heime
  • sjå fram til
    glede seg til
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok, dokument)
  • sjå godt ut
    ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
  • sjå i auga
    godta;
    vedgå
  • sjå kvarandre
    òg: møtast
  • sjå ned på
    òg: vanvørde
  • sjå opp til
    òg: setje høgt, dyrke (2
  • sjå seg føre
    gå varsamt, passe seg
  • sjå seg i stand til
    rekne seg skikka til
  • sjå seg om
    kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
  • sjå seg rundt etter
    leite etter (noko)
  • sjå seg råd til
    ha høve el råd til
  • sjå til
    syte for, passe på
    • sjå til dyra;
    • sjå til at gjestene får mat;
    • sjå til at noko går i orden
  • sjå ut
    verke, gje inntrykk av;
    òg: velje ut, plukke ut
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå vekk frå
    òg: ikkje rekne med eller ta omsyn til;
    sjå bort frå
Artikkelside
Side 3 av 5