Bokmålsordboka
utspille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspille | utspiller | utspilte | har utspilt | utspill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utspilt + substantiv | utspilt + substantiv | den/det utspilte + substantiv | utspilte + substantiv | utspillende |
Betydning og bruk
i idrett: sette ut av spill;
Eksempel
- forsvaret ble fullstendig utspilt;
- han spiller god sjakk og utspiller motstanderne
Faste uttrykk
- ha utspilt sin rollevære utbrukt;
høre fortiden til - utspille segforegå, skje
- katastrofen utspilte seg for øynene på oss;
- handlingen i dramaet utspiller seg i overklassemiljø