Bokmålsordboka
utmanøvrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmanøvrere | utmanøvrerer | utmanøvrerte | har utmanøvrert | utmanøvrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utmanøvrert + substantiv | utmanøvrert + substantiv | den/det utmanøvrerte + substantiv | utmanøvrerte + substantiv | utmanøvrerende |
Betydning og bruk
sette i en vanskelig stilling, helt eller delvis overvinne
Eksempel
- ubåten klarte å utmanøvrere krysseren;
- under valgkampen ble de konservative fullstendig utmanøvrert av venstresiden