Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

reipslager, repslager

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk repsleger

Betydning og bruk

en som lager reip eller tauverk
Artikkelside

reiphelde, rephelde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trebøyle i enden på et reip
Artikkelside

bånd, band 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt band; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette hunden i bånd;
    • røde og hvite bånd blafret i vinden
  2. i overført betydning: noe som forener eller samler;
    Eksempel
    • styrke båndet til nabolandet;
    • det er tette bånd mellom søstrene
  3. smal strimmel av tøy eller lignende
    Eksempel
    • duken var kantet med bånd;
    • knytte et bånd rundt såret
  4. ring (1, 2) som omslutter noe, holder noe på plass
    Eksempel
    • sette bånd på en tønne
  5. endeløs reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Eksempel
    • transportere varene på båndet;
    • stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) materiale til å ta opp bilde på og/eller lyd med
    Eksempel
    • ta opp intervjuet på bånd
  7. ring (1, 1), lenke (1, 1) eller lignende til pynt
  8. bunt av kornstrå;

Faste uttrykk

  • legge bånd på seg
    tøyle seg, beherske seg
  • legge bånd på
    kontrollere, begrense
    • vansker med å legge bånd på følelser;
    • legge bånd på politikernes spillerom
  • legge i bånd
    binde, legge i tvangstrøye
  • på løpende bånd
    som går i ett uten avbrytelse;
    fortløpende
    • meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

toge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med tog og tau eigenleg ‘dragar’

Tyding og bruk

  1. ring av vidjer eller skinn (bak) på slede til å feste reip i
  2. krok, feste til draget på plog, harv, slede
Artikkelside

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip (tjukkare enn snor, men tynnare enn trosse)
Døme
  • hampetau;
  • hoppetau;
  • dra, trekkje tau – om to personar el. to lag: dra i kvar sin ende av eit tau som styrkeprøve

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. utspent snor eller metalltråd
    Døme
    • bogestreng;
    • felestreng;
    • hesjestreng;
    • klokkestreng;
    • linestreng;
    • løypestreng;
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes
    • reip til å dra garn eller not or sjøen med
      • dra nota etter strengen
    • i overført tyding:
    • kjensle, stemning (2
      • slå, spele på dei nasjonale el. romantiske strengene
  2. band, snor, tråd av organisk materiale
    Døme
    • frøstreng;
    • navlestreng
  3. fin sprut, stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig
Artikkelside

strikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus
Artikkelside

strangulere

strangulera

verb

Opphav

frå latin av; gresk strangale ‘reip’

Tyding og bruk

kvele (med reip)
Artikkelside

sime

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sími; samanheng med sele (1

Tyding og bruk

reip, tau (av hår)
Døme
  • tongsime
Artikkelside

reipslagar

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk repsleger

Tyding og bruk

person som lagar reip eller tauverk
Artikkelside

reiphelde

substantiv hokjønn

Opphav

av helde (2

Tyding og bruk

trebøyel i enden på eit reip
Artikkelside

gjorde

gjorda

verb

Tyding og bruk

setje gjord (1, 2) på;
binde om;
stramme til (med band, reip eller liknande), surre, snøre
Døme
  • gjorde eit kar;
  • gjorde lasset;
  • gjorde fast noko
Artikkelside

band 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt band; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • løyse bandet på sekken;
    • setje hunden i band;
    • raude og kvite band blafra i vinden
  2. i overført tyding: noko som sameiner eller samlar;
    Døme
    • ha tette band til heimstaden;
    • styrkje bandet mellom nabolanda
  3. smal strimmel av tøy eller anna material
    Døme
    • kante duken med band til pynt;
    • ha band i håret;
    • få band på såret
  4. ring (1, 2) eller liknande som held noko saman
    Døme
    • setje band på ei tønne
  5. endelaus reim (2) i tekstil eller gummi som går rundt;
    Døme
    • transportere varene på bandet;
    • stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
  6. remse (1 i polyester (1) med finfordelt magnetisk (1) material til å ta opp bilete på eller lyd med
    Døme
    • intervjuet vart teke opp på band
  7. rygg og perm på ei bok;
  8. kvar av bøkene i eit større bokverk;
    Døme
    • andre bandet av Norsk Ordbok
  10. bundel av kornstrå;
  11. ring (1, 1), lenkje (1, 1) eller liknande til pynt
  12. tverrtre som held saman borda i ein båt;
    bindetre mellom standarane i ein bygning
  13. overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei

Faste uttrykk

  • leggje band på seg
    tøyme seg
  • leggje band på
    avgrense, minke
    • hendinga la band på engasjementet
  • leggje i band
    binde, leggje i tvangstrøye
  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside
Side 2 av 2