Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

øve

verb

Opphav

lavtysk oven; samme opprinnelse som tysk üben

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en god pianist må øve flere timer daglig
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på ski;
      • øve seg i noe;
      • øve inn en ny sang, et nytt teaterstykke;
      • øve opp igjen beinet etter skaden;
      • øve seg opp til å bli blant de beste
  2. jamfør gjøre (2)
    Eksempel
    • øve gode gjerninger;
    • øve vold;
    • øve innflytelse på en;
    • øve urett mot en
Artikkelside

pressgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk pressure group

Betydning og bruk

organisert gruppe som forsøker å øve press (for eksempel på myndighetene) for å få gjennomført bestemte saker
Artikkelside

press 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • legge planter i press
  2. belastning, påkjenning;
    Eksempel
    • legge press på noen;
    • øve press på juryen i en sak;
    • redusere presset på truede arter;
    • det kommersielle presset mot barn og unge
  3. øvelse i vektløfting;
    Eksempel
    • han løftet 112 kg i press
Artikkelside

oppøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

oppøvelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å øve opp
Eksempel
  • oppøving av språklig bevissthet
Artikkelside

oppøve

verb

Betydning og bruk

øve opp;
utvikle ved stadig øving
Eksempel
  • oppøve evnen til kritisk tenkning;
  • være tilstrekkelig oppøvd
Artikkelside

innøve

verb

Betydning og bruk

øve inn
Eksempel
  • teatergruppa har innøvd et nytt stykke
  • brukt som adjektiv:
    • innøvde dansetrinn
Artikkelside

innøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å øve inn
Eksempel
  • koret holder på med innøving av nye sanger
Artikkelside

innvirke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

øve innflytelse på
Eksempel
  • innvirke på en avgjørelse
Artikkelside

innstudere

verb

Betydning og bruk

øve inn
Eksempel
  • innstudere et teaterstykke;
  • foredraget hans var nøye innstudert
Artikkelside

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;
    gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;
    lære opp, trene
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på fiolinen;
      • øve seg i boksing
    • ofte i uttrykk med adverb:
      • øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
      • øve opp organa i kroppen;
      • øve seg opp til å bli blant dei beste
  2. Døme
    • øve dåd, bragd, manndomsverk
    • gjere seg skuldig i
      • øve urett
    • bruke
      • øve vald mot nokon
    • få i stand, skape
      • øve uvenskap
    • la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde;
      skape
      • øve (sjølv)kritikk;
      • øve påtrykk på nokon;
      • øve press;
      • øve innverknad på noko(n);
      • øve påverknad over nokon;
      • øve kontroll
Artikkelside

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. gjere tam (2);
    Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene
Artikkelside

ofre

ofra

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bere fram for’

Tyding og bruk

  1. bere fram eit offer (1)
    Døme
    • ofre til avgudar
  2. gje pengegåve
    Døme
    • ofre til misjonen
  3. gje avkall på
    Døme
    • han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
  4. bruke, vie
    Døme
    • dei ofra mykje tid på å øve;
    • det har eg ikkje ofra ein tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå heilt inn for
    • eg ofra meg for ungane
Artikkelside

oppøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øve opp
Døme
  • oppøving av kritisk evne
Artikkelside

lesing

substantiv hokjønn

Opphav

av lese

Tyding og bruk

det å lese;
Døme
  • øve seg på lesing og skriving;
  • eleven er god i lesing;
  • det blir mykje lesing før eksamen;
  • optisk lesing
Artikkelside

innstudere

innstudera

verb

Tyding og bruk

øve inn
Døme
  • teateret dreiv på med å innstudere ‘Læraren’
Artikkelside

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko
Artikkelside

innøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øve inn
Døme
  • innøving av eit nytt teaterstykke
Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

disiplinere

disiplinera

verb

Opphav

av disiplin

Tyding og bruk

venje til eller øve opp i disiplin (1);
styre gjennom kontroll
Døme
  • disiplinere barn til å bli lydige
  • brukt som adjektiv
    • disiplinerte korsongarar;
    • tolmodig og disiplinert forsvarsspel
Artikkelside
Side 1 av 7