Nynorskordboka
kroke 1
kroka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krokaå kroke | krokar | kroka | har kroka | krok!kroka!kroke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kroka + substantiv | kroka + substantiv | den/det kroka + substantiv | kroka + substantiv | krokande |
Opphav
av krokTyding og bruk
- gje form som ein krok;
Døme
- kroke ein spiker
- gå ein krokete gang;gjere svingar
Døme
- han kroka mellom kassar og sekker
Faste uttrykk
- kroke seg
- bøye seg
- ho kroka seg saman
- svinge seg
- elva krokar seg fram