Bokmålsordboka
trene 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trene | trener | trena | har trena | tren! |
trenet | har trenet | |||
trente | har trent |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
trena + substantiv | trena + substantiv | den/det trena + substantiv | trena + substantiv | trenende |
trenet + substantiv | trenet + substantiv | den/det trenede + substantiv | trenede + substantiv | |
den/det trenete + substantiv | trenete + substantiv | |||
trent + substantiv | trent + substantiv | den/det trente + substantiv | trente + substantiv |
Opphav
engelsk train; av latin trahere ‘trekke’Betydning og bruk
- øve opp, utvikle (ferdigheter, evner og annet) planmessig
Eksempel
- trene i slalåm;
- trene for verdensmesterskapet;
- han trener svømmerne to ganger i uka;
- trene opp en evne
- refleksivt:
Eksempel
- trene seg opp til å huske detaljer