Nynorskordboka
disiplinere
disiplinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å disiplineraå disiplinere | disiplinerer | disiplinerte | har disiplinert | disipliner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| disiplinert + substantiv | disiplinert + substantiv | den/det disiplinerte + substantiv | disiplinerte + substantiv | disiplinerande |
Opphav
av disiplinTyding og bruk
venje til eller øve opp i disiplin (1);
styre gjennom kontroll
Døme
- disiplinere barn til å bli lydige
- brukt som adjektiv
- disiplinerte korsongarar;
- tolmodig og disiplinert forsvarsspel