Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
660 treff
Bokmålsordboka
390
oppslagsord
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
kort
viser
, lang
viser
, retnings
viser
, vei
viser
, sekund
viser
;
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
egentlig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vise
billetten, bankkortet
;
vise
en veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vise
tenner
–
se
tann
;
termometeret viste 20 kuldegrader
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
like å
vise
seg
–
kjekke seg
;
vis deg nå som en mann!
–
stram deg opp!
det viste seg å være riktig
;
skrammene vistes nesten ikke
;
vise
fram
;
vise
omkring, rundt
;
vise
til brevet, søknaden
;
vise
tilbake beskyldningene
sende av sted, bort
Eksempel
vise
noen til en dyktig lege
;
vis deg ikke her mer!
–
kom aldri hit mer
gi bevis på, gi uttrykk for
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise
deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit
Faste uttrykk
vise bort, ut
befale å gå bort, ut
vise døra
avvise, kaste ut
vise til rette
også: irettesette
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
visere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
visus
,
perfektum partisipp
av
videre
‘se’
Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne
eller
stemple det
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
,
egentlig
‘måte å synge på’
Betydning og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
Eksempel
synge en
vise
;
visa om Bendik og Årolilja
i overført betydning
:
Faste uttrykk
den gamle visa
noe en ofte har hørt før
en halvkvedet vise
noe som bare er antydet
enden på visa
slutten på det hele
Artikkelside
resultatkonto
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
konto som viser det økonomiske resultatet i en regnskapsperiode
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
rettighet, lovlig krav
Eksempel
kreve sin
rett
;
stå på
retten
sin
;
ha
rett
til pensjon
;
alle har
rett
til arbeid
;
være i sin gode
rett
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
stemmerett
vederlag
,
fyllest
Eksempel
gjøre
rett
for maten
rettferdighet
Eksempel
kjempe for
rett
og rettferdighet
;
med en viss
rett
det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
Eksempel
få rett i noe
;
gi noen rett i noe
lov, regel, rettslig vedtak
Eksempel
gjeldende
rett
;
lov og
rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Eksempel
møte for
retten
;
retten
avsa kjennelse
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhørsrett
høyesterett
Faste uttrykk
finne seg til rette
tilpasse seg
de hjelper barna med å finne seg til rette
gjøre rett og skjell
gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
han gjorde rett og skjell mot alle
gå i rette med
bebreide
han går i rette med politikerne
gå rettens vei
gå til domstolene
hjelpe til rette
veilede
han hjelper folk til rette på nettet
komme til rette
bli funnet
gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
komme til sin rett
bli verdsatt etter fortjeneste
;
få bruke sine evner fullt ut
la maten komme til sin rett
;
i denne kampen kommer spillerne til sin rett
la nåde gå for rett
dømme mildere enn loven krever
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
rett skal være rett
det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
sette seg til rette
sette seg bekvemt og makelig
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
stå til rette
stå til ansvar
hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
ta seg til rette
selv ta det en mener en har krav på
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
retningsviser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viser som angir retning, særlig om lysende viser
eller
blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy
;
jamfør
blinklys
(2)
Eksempel
blinke med retningsviseren
i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
Eksempel
trenge en retningsviser i livet
Artikkelside
repetisjonstegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tegn som viser at noe skal gjentas
;
gjentakelsestegn
Artikkelside
vise til rette
Betydning og bruk
Se:
rett
,
vise
irettesette
,
tilrettevise
Eksempel
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
Eksempel
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
respektfull
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som viser respekt
Artikkelside
Nynorskordboka
270
oppslagsord
vise
3
III
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
vise billetten
;
vise vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
vise tenner
–
sjå
tann
(1)
;
klokka viser seks
;
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
vere å sjå
spora viser igjen
;
like å vise seg
–
òg: kjekke seg
;
vis deg som ein mann
–
stram deg opp
;
det viste seg å vere rett
;
skrammene vistest mest ikkje
;
vise fram
;
vise omkring, rundt
;
vise til brevet, søknaden
;
vise tilbake skuldingane
sende av stad, bort
Døme
vise nokon til ein god lækjar
gje prov for
;
syne
(
2
II
, 2)
Døme
vise kva ein duger til
;
vise deltaking, takksemd, tillit
;
vise interesse
Faste uttrykk
vise bort
by å gå bort, ut; utvise
vise døra
kaste (nokon) ut, be forsvinne
vise til rette
rettleie
;
òg:
irettesetje
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
visere
visera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
;
latin
visus
perfektum partisipp
av
videre
‘sjå’
Tyding og bruk
granske (eit dokument) og gje (det) påteikning
;
forsyne (pass
og liknande
) med visum
Artikkelside
vis
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vís
i
samansetningar
;
samanheng
med
vise
(
1
I)
og
vite
Tyding og bruk
bruk
(
1
I)
,
skikk
,
sed
;
måte
(
1
I)
,
gjerd
Døme
på fjellfolks vis
;
på gammal vis
;
det kan ikkje halde fram på dette viset
;
ho er snill på sitt vis
;
på sett og vis
–
sjå
sett
(
2
II
, 2)
Artikkelside
vise
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
eigenleg
‘måte å syngje på’
Tyding og bruk
lyrisk
eller
episk dikt med einfelt innhald og melodi
;
(folkeleg)
song
(2)
Døme
syngje ei vise
;
visa om Villemann og Magnill
som etterledd i
folkevise
gatevise
kabaretvise
i
overført tyding
:
ei halvkveden vise
–
halvdregne ord; ymt
;
enden på visa
–
jamfør
ende
(
1
I
, 5)
Faste uttrykk
den gamle visa
noko ein ofte har høyrt før
Artikkelside
repetisjonsteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teikn som viser at noko skal gjentakast
;
gjentaksteikn
Artikkelside
respektfull
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som viser respekt
Artikkelside
resultatkonto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
konto som viser det økonomiske resultatet i ein rekneskapsperiode
Artikkelside
retningsvisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy
;
jamfør
blinklys
(2)
Døme
bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
Døme
kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga
Artikkelside
brunsttid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
periode da dyr viser trong til å ville pare seg
;
brunst
(2)
Artikkelside
brunst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
trong til å ville pare seg
;
brund
periode da dyr viser trong til å ville pare seg
;
østrus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 39
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100