Bokmålsordboka
visere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å visere | viserer | viserte | har visert | viser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| visert + substantiv | visert + substantiv | den/det viserte + substantiv | viserte + substantiv | viserende |
Opphav
fra fransk; av latin visus, perfektum partisipp av videre ‘se’Betydning og bruk
granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det