Nynorskordboka
sed
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sed | seden | sedar | sedane |
| seder | sedene | ||
Opphav
norrønt siðrTyding og bruk
nedarva, etablert levemåte og samværsform i ei gruppe, eit samfunn eller liknande;
tradisjon, sedvane, skikk (2)
Døme
- gamle seder og skikkar;
- lære seg gode seder