Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

brunst

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein brunstbrunstenbrunstarbrunstane

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. trong til å ville pare seg;
  2. periode da dyr viser trong til å ville pare seg;