Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
134 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

plassere

verb

Opphav

av fransk place ‘sted’

Betydning og bruk

  1. sette eller legge noe på et sted;
    gi noe eller noen en plass;
    anbringe
    Eksempel
    • plassere vasen på bordet;
    • jeg plasserte meg i sofaen;
    • hvor skal de plassere skylden?
  2. gi eller få en plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • han plasserte seg som nummer to i konkurransen
  3. kjenne igjen;
    identifisere
    Eksempel
    • jeg kunne ikke plassere henne i farten
  4. Eksempel
    • plassere penger i eiendom
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

ranke 6

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Eksempel
  • hun er ranket som verdens beste kvinnelige utforkjører
Artikkelside

planting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • planting av gran;
    • planting av skog
  2. det å plassere noe eller noen et sted i hemmelighet for å skade eller avsløre;
    Eksempel
    • planting av bevis
Artikkelside

plassering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plassere

Betydning og bruk

  1. det å plassere noe eller noen et sted
    Eksempel
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i institusjon
  2. sted der noe eller noen er eller kommer til å være
    Eksempel
    • geografisk plassering;
    • kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
  3. plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppnå en god plassering i konkurransen
  4. Eksempel
    • plassering av penger
Artikkelside

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål
Artikkelside

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene
Artikkelside

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside

offerrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

posisjon som offer (4) for omstendighetene, andres handlinger eller lignende;
Eksempel
  • plassere seg selv i en offerrolle
Artikkelside

parkere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som park

Betydning og bruk

  1. sette noe fra seg, som regel et kjøretøy
    Eksempel
    • parkere bilen
  2. i overført betydning: plassere (i andres varetekt)
    Eksempel
    • de parkerte barna hos slektninger
  3. i overført betydning: utsette eller avslutte
    Eksempel
    • de må parkere saken inntil videre
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

plassere

plassera

verb

Opphav

av fransk place ‘stad’

Tyding og bruk

  1. setje eller leggje noko på ein stad;
    gje noko ein plass;
    gjere av
    Døme
    • plassere bøkene i bokhylla;
    • han plasserte seg i hjørnet av rommet;
    • ho plasserte skulda hos andre
  2. gje eller få plass i ei rekkjefølgje
    Døme
    • plassere seg som nummer tre i konkurransen
  3. kjenne att;
    identifisere
    Døme
    • eg kan ikkje plassere han
  4. Døme
    • plassere pengar i eigedom
Artikkelside

oppsetjing, oppsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å setje opp eller byggje
    Døme
    • oppsetjinga av huset
  2. måte eit teaterstykke er sett opp på
  3. framsyning av ein film eller eit teaterstykke
    Døme
    • filmen er klar for oppsetjing
  4. det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;
    Døme
    • ein gammal plass for oppsetjing av båtar
Artikkelside

ranke 6

ranka

verb

Uttale

rænˋgke

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plassere på rankingliste;
rangere
Døme
  • ho er ranka som nummer ein i verda
Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

planting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • planting av trær;
    • planting av skog
  2. det å plassere noko eller nokon ein stad i løynd for å skade eller avsløre;
    Døme
    • planting av bevis
Artikkelside

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad
Artikkelside

plassering

substantiv hokjønn

Opphav

av plassere

Tyding og bruk

  1. det å plassere noko eller nokon ein stad
    Døme
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i fosterheimar
  2. stad der noko eller nokon er eller kjem til å vere
    Døme
    • geografisk plassering;
    • plasseringa av bomstasjonane skapte strid
  3. plass i ei rekkjefølgd
    Døme
    • få ei god plassering i sykkelløpet
  4. Døme
    • plassering av pengar
Artikkelside

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside

parkere

parkera

verb

Opphav

frå fransk; same opphav som park

Tyding og bruk

  1. setje noko frå seg, som regel eit køyretøy
    Døme
    • parkere bilen
  2. i overført tyding: plassere (i varetekt hos andre)
    Døme
    • ho parkerer barna på biblioteket
  3. i overført tyding: utsetje eller avslutte
    Døme
    • dei må parkere saka og finne andre løysingar
Artikkelside

isolere

isolera

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Tyding og bruk

  1. stengje ute, sperre av frå omverda
    Døme
    • det galdt å finne smitteberaren og isolere han
  2. unngå sosialt samkvem
    Døme
    • innflyttarane hadde lett for å isolere seg
  3. skilje ut og plassere for seg sjølv
    Døme
    • ingen har enno klart å isolere smittestoffet
    • brukt som adjektiv
      • eit isolert tilfelle;
      • det var berre isolerte episodar
  4. forsyne med isolasjon (2);
    Døme
    • huset var dårleg isolert;
    • rå luft isolerer dårleg

Faste uttrykk

  • isolerande språk
    språk utan bøyings- og avleiingsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • sjå isolert frå
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • seksuelle overgrep må ikkje bli sett isolert frå andre typar overgrep
  • sjå isolert på
    sjå på eller vurdere utan samanheng med noko anna
    • ein må ikkje sjå isolert på saka;
    • ein kan ikkje sjå isolert på kvar enkelt sak for seg
  • vurdere isolert
    sjå på utan samanheng med noko anna
    • spørsmålet kan ein ikkje vurdere isolert berre for barneskulen
Artikkelside
Side 1 av 7