Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

maktbruk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å bruke makt
Eksempel
  • true med maktbruk

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på

hote

verb

Opphav

norrønt hóta

Betydning og bruk

hytte (2 med knyttet neve;

rasle med sabelen, sablene

Betydning og bruk

true med krig;
Se: sabel

hytte 2

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘true’

Betydning og bruk

true med knyttneven
Eksempel
  • hytte med neven etter noen

hute

verb

Opphav

beslektet med hut

Betydning og bruk

jage bort;
true, skremme
Eksempel
  • han hutet vekk hunden

Faste uttrykk

  • hute seg
    komme seg vekk
    • hut deg vekk!

gand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gandr ‘kjepp, tryllestav’

Betydning og bruk

trolldom, magi (særlig tillagt samer);
ting som en trollkyndig sender ut for å gjøre skade
Eksempel
  • true med gand og trolldom;
  • kaste gand på noen

upsykologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har en gunstig eller ønsket sjelelig virkning
Eksempel
  • det er upsykologisk å forsøke å true en religiøs overbevisning inn på noen

unnsi

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entsagen ‘gi avkall på’

Betydning og bruk

foreldet eller arkaiserende:
  1. si seg løs fra, ta skarp avstand fra
    Eksempel
    • unnsi sine tidligere venner
  2. true noen på livet

trykke 1

verb

Opphav

jamfør gammelsvensk þrykkja; beslektet med true betydning 2 etter tysk drucken

Betydning og bruk

Eksempel
  • trykke på de riktige knappene;
  • trykke inn ruta;
  • sitte og trykke en hel kveldkjede seg eller føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt;
  • haren, rypa tryktelå urørlig for ikke å bli sett
  • som adverb i presens partisipp:
    • trykkende varmt, stille

Faste uttrykk

  • trykke til sitt bryst
    særl i overført betydning: bifalle (noe, noen) sterkt

Nynorskordboka 8 oppslagsord

rasle med sabelen

Tyding og bruk

true med krig, ufred;
Sjå: sabel

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)

true, truge 3

trua, truga

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;
    kome med trugsmål (mot);
    gjere redd (med vilje), skremme
    Døme
    • truge ein med kniv, med represaliar;
    • truge ein til å bli med;
    • truge med streik, med å gå av;
    • truge til seg pengar;
    • truge pengar av ein;
    • truge seg fram;
    • han både lokka og truga
    • hytte (som trugsmål)
      • true med neven, handa
    • nøyde, tvinge (2
      • true i seg maten;
      • true på ein varer;
      • dei laut trugast til bords
  2. vere ein (nær) fare (for);
    verke farleg (for)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • landet er truga av krise;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga;
    • det trugar med regn

Faste uttrykk

  • truge med
    upers: sjå ut til eller vere nær ved
    • huset trugar med å rase saman

truisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk av true ‘sann’

Tyding og bruk

banal, sjølvsagd sanning

trugsel, trussel

substantiv hankjønn

Opphav

av true

Tyding og bruk

det å truge;
noko ein trugar med;
noko som trugar;
Døme
  • kome med, setje fram trugslar mot nokon;
  • det var berre ein tom trugsel;
  • trugselen om oppseiingar;
  • nedskjeringane er ein trugsel mot velferdsstaten

trugle 1

trugla

verb

Opphav

samanheng med true og trygle

Tyding og bruk

Døme
  • trugle ein til noko

truande 2, trugande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av true

Tyding og bruk

  1. som trugar, skremmer, pressar
    Døme
    • ha ei truande framferd;
    • opptre truande mot nokon
  2. som trugar, er ein fare
    Døme
    • truande brattheng, skyer, fare
  3. som er truga, utsett for fare
    Døme
    • stoda er truande

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med (krum) einegga klinge
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen
    true med krig, ufred