Bokmålsordboka
unnsi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å unnsi | unnsier | unnsa | har unnsagt | unnsi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| unnsagt + substantiv | unnsagt + substantiv | den/det unnsagte + substantiv | unnsagte + substantiv | unnsiende |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entsagen ‘gi avkall på’Betydning og bruk
ta skarp avstand fra
Eksempel
- komiteen har unnsagt hele ideen;
- kirkesamfunn som unnsier verdslig lovgivning