Bokmålsordboka
sabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sabel | sabelen | sabler | sablene |
Opphav
gjennom tysk trolig fra ungarsk, av szabni ‘skjære’Betydning og bruk
hoggvåpen med krum klinge
Faste uttrykk
- rasle med sabelen, sablenetrue med krig