Bokmålsordboka
sabel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sabel | sabelen | sabler | sablene |
Opphav
gjennom tysk, trolig fra ungarsk, av szabni ‘skjære’Betydning og bruk
hoggvåpen med krum, enegget klinge (1
Eksempel
- fekte med sabel
Faste uttrykk
- rasle med sabelen/sablenetrue med ufred
- presidenten rasler med sabelen;
- kritikerne raslet med sablene