Avansert søk

195 treff

Nynorskordboka 195 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

tileigne

tileigna

verb

Tyding og bruk

Døme
  • tileigne nokon ei bok

Faste uttrykk

  • tileigne seg
    gjere til sitt;
    skaffe seg;
    ta, vinne;
    eigne til seg
    • tileigne seg aksjar;
    • ho tileignar seg erfaring;
    • dei tileigna seg ny kunnskap

test

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
    Døme
    • test av sommardekk
  2. undersøking av intelligens, ferdigheit eller liknande til ein person
    Døme
    • ein test i kunnskap;
    • gjere det bra på testane
  3. analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
    Døme
    • ta ein test;
    • få svar på testane;
    • ein positiv test betyr at ein er smitta;
    • testene går føre seg i laboratorium
  4. førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande;
    jamfør testrenn

Faste uttrykk

  • best i test
    rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket

skorte 2

skorta

verb

Opphav

norrønt skorta

Tyding og bruk

ikkje ha;
vere for lite av;
Døme
  • det skorta fagkunnskap

Faste uttrykk

  • skorte på
    ikkje ha;
    vere for lite av;
    mangle (1, 1), vante (2
    • det skortar korkje på vått eller tørt;
    • det skorta på kunnskap;
    • skorte på vitet

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘kjennskap, kunnskap’, av notus ‘kjend’

Tyding og bruk

stutt skriftleg melding
Døme
  • det stod berre ein notis om ulykka i avisa

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om

motsetning, motsetjing, motsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som står i strid med noko anna;
motsett forhold;
Døme
  • personlege motsetningar;
  • motsetningar mellom to land;
  • dei to veninnene er diametrale motsetningar

Faste uttrykk

  • i motsetning til
    til skilnad frå;
    heilt ulik
    • i motsetning til meg er han fagorganisert;
    • denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
    • musikaren fekk publikum i si makt;
    • ordføraren hadde tala i si makt
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med

lærdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lærdómr, læridómr; av lære (3

Tyding og bruk

  1. kunnskap ein har tileigna seg ved å lese, studere eller liknande
    Døme
    • lærdomen er lett å bere
  2. innsikt ein får ut frå røynsle
    Døme
    • lærdomen frå krigen

Faste uttrykk

  • ta lærdom av
    lære av;
    hauste røynsle av