Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 140 oppslagsord

verke 1

verka

verb

Opphav

norrønt verka; av verk (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til;
    Døme
    • verke vadmål;
    • verke fiskskjere opp og reinse fisk
  2. arbeide (for)
    Døme
    • verke som misjonær;
    • verke for ei sak
  3. ha verknad
    Døme
    • medisinen tok til å verke
    • ha innverknad (på)
      • ingenting verkar på han;
      • verdsøkonomien verkar på den nasjonale
    • fungere
      • bremsene verka ikkje;
      • systemet verkar godt
  4. sjå (slik eller slik) ut
    Døme
    • det verkar vanskeleg

verke 2, verkje

verka, verkja

verb

Opphav

norrønt verkja; av verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt, smerte
    Døme
    • det verker i foten;
    • foten, såret verker
  2. kjenne verk;
    lide vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. ha hugverk, ottast
    Døme
    • verke for utfallet
  4. Døme
    • det verkte ut ein splint

Faste uttrykk

  • verke etter
    vere utolig etter

daguerreotypi 1

substantiv hankjønn

Uttale

dagærotypiˊ

Opphav

etter namnet til den franske oppfinnaren L.J.M. Daguerre, 1789–1851; jamfør -typi

Tyding og bruk

eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)

reversibel

adjektiv

Tyding og bruk

som kan vendast;
som kan verke eller gå i begge retningar;
motsett irreversibel
Døme
  • maskinen er reversibel;
  • ein reversibel prosess

oppskrudd

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘skrudd i vêret’

Tyding og bruk

  1. som er mykje auka;
    urimeleg stor, kunstig
    Døme
    • ein oppskrudd pris
  2. unaturleg, oppøst, tilgjord
    Døme
    • verke temmeleg nervøs og oppskrudd

skremsel

substantiv inkjekjønn

skremsle

substantiv hokjønn

Opphav

av skremme (2

Tyding og bruk

  1. det å bli skremd;
    Døme
    • få eit skremsel
  2. noko som verkar skremmande, som ein skremmer med;
    fæl skapnad, stygt syn
    Døme
    • bjørnen var eit skremsel for bygda
  3. Døme
    • tiltaket skulle verke til skremsel og åtvaring

distrahere

distrahera

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

forstyrre, uroe
Døme
  • bli distrahert av ein radio som står på;
  • ikkje noko ein treng la seg distrahere av
  • brukt som adjektiv
    • som kan verke distraherande på lesaren

overeksponere

overeksponera

verb

Opphav

jamfør over og eksponere

Tyding og bruk

  1. i fotografering: la lys verke for mykje eller for lenge ved fotografering;
    Døme
    • filmen var overeksponert
  2. (la) vere for sterkt utsett for
    Døme
    • bli overeksponert for stråling
  3. i overført tyding: leggje for stor vekt på eller syne fram i overdriven grad
    Døme
    • forfattaren har overeksponert stoffet

pornografi

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av gresk porne ‘prostituert’ og -grafi; jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

litteratur, film eller bilete med seksuelt innhald som skal verke eggjande;
jamfør erotikk (2)

interaktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å verke eller fungere saman;
samspel
Døme
  • forskarar utviklar seg gjennom interaktivitet