Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
86 treff
Nynorskordboka
86
oppslagsord
uttale
2
II
uttala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Tyding og bruk
lage språklydar
;
artikulere
Døme
uttale ordet korrekt
Faste uttrykk
uttale seg
seie meininga si
uttale seg om aktuelle spørsmål
Artikkelside
uttale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
uttale
(
2
II)
;
måte å uttale på
;
artikulasjon
(1)
Døme
tydeleg uttale
;
ha rett uttale
;
uttalen av stadnamn
det å uttale seg
;
fråsegn
(2)
,
utsegn
Døme
kome med ein uttale om saka
Artikkelside
tekstuttale
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uttale når ein syng eller framfører tekst høgt
Døme
skodespelaren har tydeleg tekstuttale
Artikkelside
tekste
teksta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje tekst til film, fjernsynsprogram
eller liknande
Døme
fjernsynsprogrammet er teksta for høyrselshemma
sende melding til nokon med
SMS
(1)
;
melde
(
3
III
, 3)
, sende
SMS
(2)
Døme
eg har berre teksta med seljaren
i teater og musikk: uttale tekst tydeleg
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
uttrykkje med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
1
I
, 1)
Døme
ho seier at det regnar
;
vil du seie noko?
han sa god natt
;
ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
fortelje
;
melde
(
3
III
, 2)
,
varsle
(1)
Døme
folk seier han drikk
;
ikkje sei det til nokon
;
dei seier at det spøkjer her
;
kan du seie at eg kjem for seint i dag?
uttrykkje
(2)
;
bety
Døme
kva vil kunstnaren seie med dette verket?
dette sa meg ingenting
gje ei personleg fråsegn
;
hevde, meine
Døme
kva seier du til dette?
eg kan ikkje seie eg liker det
;
kva vil folk seie?
avtale
(
2
II
, 1)
, fastsetje
Døme
så seier vi 1500 kr for arbeidet
;
lat oss seie det slik
gje lyd
;
sende ut lyd
Døme
bang, sa geværet
;
grisen seier nøff
spå
;
varsle
Døme
det gjekk som han sa
;
var det ikkje det eg sa!
det er ikkje godt å seie kva ho meiner
Faste uttrykk
det vil seie
med andre ord
;
det inneber
;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd?
du kan så seie
det har du rett i
for å seie det med
for å
sitere
for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen
;
det er ho som har noko å seie i denne bygda
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
seie av
fortelje, melde
;
varsle noko
du får seie av når du vil gå
seie fram
presentere eit dikt, ein bøn
eller liknande
utanåt
;
deklamere
(1)
seie fram eit dikt
seie frå
gje beskjed om
;
fortelje til nokon
har du sagt frå om møtet i morgon?
eg seier frå når eg går
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
seie føre
rettleie, lære
;
instruere
ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
seie ja
vere samd, godkjenne
seie opp
avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
eg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille eit
abonnement
, ein kontrakt
eller liknande
ho sa opp avisa
seie på
innvende mot
;
kritisere, utsetje på
kvaliteten var det ingenting å seie på
;
ho hadde lite å seie på innsatsen
;
denne oppgåva var det mykje å seie på!
seie til
gje beskjed om
;
fortelje, melde
;
seie frå
du må seie til kor du går
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten
;
eg har, som sagt, nett flytta
som sagt, så gjort
slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
stutt/kort sagt
i samandrag
;
med få ord
stutt sagt er det ein dårleg idé
;
vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
så å seie
nesten
;
bortimot
snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside
ytre
3
III
ytra
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
uteren
;
samanheng
med
ut
og
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
nemne, seie, uttale
Døme
han ytra litt om det
;
ytre tvil om noko
;
kvifor har du ikkje ytra frampå før?
Faste uttrykk
ytre seg
uttale seg
vise seg
;
gje seg utslag
misunninga hans ytra seg på ymse vis
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
norrønt
vakr
,
i
tyding
4 etter
fransk
,
eller
tysk
;
sjå
vak
(
2
II)
Tyding og bruk
fager
,
fin
,
ven
(
2
II)
;
tiltalande
Døme
vere ung og vakker
;
eit vakkert landskap
;
vakre dikt
;
vakkert vêr
–
klarvêr med solskin
god
,
pen
,
elskverdig
,
tiltalande
Døme
ei vakker handling
;
det var vakkert gjort
;
seie nokre vakre ord
;
be så vakkert
velvillig
uttale seg vakkert om noko
;
fare vakkert
–
fare varsamt
stor, verd å nemne
Døme
ei vakker samling av tjuvegods
i
uttrykk
Døme
ein vakker dag
–
eingong, før el. sidan
i
uttrykk
Døme
godt
el.
vel og vakkert
–
velberga, i orden
Artikkelside
urein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er
rein
(
3
III
, 1)
;
skiten
(1)
,
tilsulka
Døme
ureine hender
;
ureine koppar
;
eg liker ikkje å symje i ureint vatn
ujamn, uklar, grumsete
;
oppblanda
;
iblanda feil
Døme
ureine fargar
;
urein sikt
;
ureint vêr
;
urein uttale
;
ein urein tone
brukt som
adverb
:
syngje ureint
ikkje rett
;
ureglementert, ulovleg
;
sjofel
Døme
bruke ureine metodar
usømeleg
, syndig
Døme
ha ureine tankar
;
leve eit ureint liv
i religion: rekna som syndig, uverdig
eller
smitta og derfor farleg
eller
noko ein må halde seg heilt borte frå
Døme
urein mat
;
ureine dyr
;
ureine ånder
;
dei kastelause vart rekna for å vere ureine
Faste uttrykk
ureint farvatn
sjøveg
(1)
med mange skjer
uoversiktleg og vanskeleg stode
økonomien var på veg inn i ureint farvatn
ureint trav
brot på regelen om at hesten skal gå i
trav
(1)
i travløp
bli diskvalifisert for ureint trav
ureieleg verksemd
;
ureglementert eller skite spel
ha mistanke om ureint trav i saka
Artikkelside
teie
2
II
teia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
þegja
Tyding og bruk
bli tagal
;
slutte å snakke
eller
gje lyd frå seg
Døme
dei tagde brått
;
fela tagde
;
tei still!
ikkje tale
eller
uttale seg (om)
Døme
teie om uretten
halde tett
;
halde på ein løyndom
Døme
teie med det ein veit
;
teie om noko
Faste uttrykk
den som teier, samtykkjer
teiing blir tolka som semje
teie i hel
usynleggjere ved å ikkje nemne
teie seg
halde munn
;
bli still
tei dykk no!
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
;
det å seie noko
;
snakk, prat, røde
Døme
uttrykkje seg skrift og tale
noko ein seier
;
måte å uttrykkje seg på
Døme
dette var klar tale
talespråk
Døme
ein film med norsk tale
det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve
;
jamfør
føredrag
(2)
og
preike
(
1
I
, 1)
Døme
han heldt tale under opninga av utstillinga
som etterledd i ord som
bordtale
festtale
takketale
Faste uttrykk
få i tale
få til å uttale seg
;
få til å prate
det var ikkje mogleg å få han i tale
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
ikkje tale om
det kjem ikkje til å hende
;
det er uaktuelt
eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
tale er sølv, men tagnad er gull
det er ofte betre å teie enn å seie noko
vere på tale
bli drøfta
;
bli gjord framlegg om
;
vere aktuell
det er på tale å byggje nytt ferjeleie
;
det var på tale med evakuering
vere tale om
dreie seg om
;
gjelde
det er tale om eit brotsverk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100