Avansert søk

173 treff

Nynorskordboka 173 oppslagsord

styrke 2, styrkje

styrka, styrkja

verb

Opphav

norrønt styrkja av styrkr ‘sterk’; samanheng med sterk

Tyding og bruk

gjere sterkare;
gje styrke
Døme
  • styrke helsa med mosjon;
  • styrke forsvaret av kysten;
  • styrke demninga;
  • styrke stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Faste uttrykk

  • styrkje seg på
    kvikke seg opp på (noko)

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som styrk

Tyding og bruk

  1. det å vere sterk, kraftig;
    Døme
    • armstyrke;
    • karakterstyrke;
    • viljestyrke;
    • guten har styrke for ein vaksen;
    • be om styrke til å halde ut;
    • styrken i laget var farten
  2. organisert flokk;
    (troppe)avdeling
    Døme
    • flåtestyrke;
    • geriljastyrke;
    • vaktstyrke;
    • dei militære styrkane

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt, energisk (for noko)

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Døme
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm

sinnsstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

styrke eller fastleik i sinnet

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

utarme

utarma

verb

Opphav

jamfør arme (2

Tyding og bruk

tappe for styrke, ressursar eller innhald;
gjere svakare eller fattigare;
Døme
  • rovdrifta utarmar jorda;
  • politikken utarma distrikta

utarming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å arme (2 ut;
det å tappe for styrke, ressursar eller innhald;
det å gjere noko svakare eller fattigare
Døme
  • ein utarming av naturen;
  • utarminga av kysten

utarma

adjektiv

Opphav

jamfør arme (2

Tyding og bruk

tappa for styrke, ressursar eller innhald;
heilt makteslaus;
fattig, utpint
Døme
  • landet er utarma etter mange år med krig;
  • eit utarma folk

Faste uttrykk

  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran

umisjamn

adjektiv

Tyding og bruk

med skiftande styrke eller mengd;
Døme
  • fisket er umisjamt

umenneskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. unaturleg for menneske;
    Døme
    • ha umenneskeleg styrke
  2. svært hard eller nådelaus;
    Døme
    • umenneskeleg behandling;
    • det var eit umenneskeleg slit å få tinga på plass
  3. som ein ikkje kan halde ut
    Døme
    • leve under umenneskelege kår;
    • føre til umenneskelege lidingar
    • brukt som adverb:
      • umenneskeleg vond