Nynorskordboka
styrke 2, styrkje
styrka, styrkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styrkaå styrke | styrker | styrkte | har styrkt | styrk! |
| å styrkjaå styrkje | styrkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| styrkt + substantiv | styrkt + substantiv | den/det styrkte + substantiv | styrkte + substantiv | styrkande |
| styrkjande | ||||
Opphav
norrønt styrkja av styrkr ‘sterk’; samanheng med sterkTyding og bruk
gjere sterkare;
gje styrke
Døme
- styrke helsa med mosjon;
- styrke forsvaret av kysten;
- styrke demninga;
- styrke stoda si;
- samarbeidet må styrkjast;
- bli styrkt i trua
Faste uttrykk
- styrke seg påkveikje seg, kvikke seg opp på (noko)