Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

låt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lát; jamfør låte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ein fin låt i den fela;
    • det var ikkje låt i henne
  2. (lite) musikkstykke, melodi;
    Døme
    • spele ein låt;
    • skrive nye låtar

leike 2

leika

verb

Opphav

norrønt leika

Tyding og bruk

  1. halde på med leik eller leikar;
    more seg
    Døme
    • leike seg;
    • leike med dokker;
    • leike blindebukk;
    • leike sisten;
    • leike gøymsle
  2. låst som ein er eller gjer noko
    Døme
    • leike politi og røvar;
    • leike mor, far og barn
  3. vere overflatisk oppteken med
    Døme
    • leike med andre sine kjensler;
    • leike med tanken på ein amerikatur
  4. røre seg lett og raskt
    Døme
    • det leikte eit smil på leppene hennar
  5. spele på eit instrument
    Døme
    • leike på fela
  6. om visse dyr: vere i paringsspel;
    jamfør leik (5)

Faste uttrykk

  • leikande lett
    som ein leik;
    utan problem
    • arbeidet går leikande lett
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman

gnike, gnikke

gnika, gnikka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gni

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnike og skrubbe gryta rein;
    • pusse og gnike på sølvtøyet;
    • gnike seg mot noko;
    • gnike og gnu
  2. gni så det kjem ein skjerande lyd
    Døme
    • gnike på fela
  3. Døme
    • gnike og arbeide
  4. Døme
    • gnike og be
  5. spinke og spare;
    vere gjerrig
    Døme
    • gnike og spare

virtuos 1

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk eigenleg ‘dugande’ av; latin virtus ‘kraft, manndom’

Tyding og bruk

person (særleg kunstnar) med høgt utvikla teknikk;
Døme
  • ein virtuos med fela, i versekunst, på fotballbana

ustemd, ustemt

adjektiv

Opphav

av stemme (2

Tyding og bruk

  1. ikkje stemd, ustilt
    Døme
    • fela er ustemd
  2. om språklyd: uttalt utan bruk av røystbanda;
    Døme
    • p er ein ustemd konsonant

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått, ei stund;
    • tei still!
    • hunden, fela tagde
    • refleksivt:
      • teie seg;
      • teie dykk no!
  2. vere tagal;
    la vere å snakke (om) eller gje lyd frå seg;
    ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten;
    • den som teier, han samtykkjer
  3. vere fåmælt, ordknapp
  4. halde tett, halde på ein løyndom, løyne
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • teie i hel
    kjøve, kue (nokon) med medvite ikkje å nemne noko(n)

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta;
    Døme
    • fangtak;
    • ta tak i noko;
    • få godt tak
    • i overført tyding:
      • mistak;
      • overtak
  2. (kraftig) rørsle med hand eller fot
    Døme
    • symjetak;
    • spadetak;
    • åretak
  3. Døme
    • basketak;
    • brytetak;
    • ryggtak;
    • ta eit tak med nokon
    • (på)røyning
      • krafttak;
      • skippertak
    • ri (1
      • sjukdomen kjem i harde tak
    • i overført tyding: merg, styrke (1
      • det er ikkje tak i han
  4. Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • ho har eit tak på meg
  5. bolk, avdeling, etappe, (kort) stund, rykk
    Døme
    • eit heilt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • i eitt takutan stans
  6. del av reiskap som ein held i
    Døme
    • handtak
  7. stad der ein tek ut noko
    Døme
    • høytak;
    • sandtak

Faste uttrykk

  • få taket på
    meistre, greie noko(n)
  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kosforsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykandegå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)

strok

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stryke

Tyding og bruk

  1. det å stryke;
    Døme
    • eit lint strok på kinnet;
    • spelemannen tok eit strok på fela
    • lag med måling eller liknande
      • ha på to strok med lakk
  2. det å fare igjennom;
    Døme
    • strok av vinden
  3. det å stime i hop;
    leik og ståk
    Døme
    • gjere stroklage bråk;
    • gå ut på strok
  4. det å vere opplagd;
    Døme
    • i godt stroki god form
  5. Døme
    • i visse strok av landet;
    • høgareliggjande strok;
    • tettbygd strok