Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
167
oppslagsord
krangle
krangla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kranga
‘slepe seg fram’
;
i
tyding
3 frå
svensk
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
kjekle
;
yppe til strid
;
lage bråk
Døme
krangle og kjekle
;
krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Døme
krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg
;
fuske
(2)
Døme
motoren kranglar
;
ryggen har begynt å krangle
Artikkelside
motsetnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som står i strid med noko anna
;
kontrast
;
motsett forhold
;
motstykke
;
motsetning
Døme
ein motsetnad mellom generasjonane
Faste uttrykk
i motsetnad til
til skilnad frå
;
heilt ulik
i motsetnad til dei fleste andre har eg faktisk lese denne boka
;
velmeinte råd som står i rak motsetnad til kvarandre
Artikkelside
motsetning
,
motsetjing
,
motsetting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som står i strid med noko anna
;
kontrast
;
motsett forhold
;
motstykke
;
motsetnad
Døme
personlege motsetningar
;
motsetningar mellom to land
;
dei to veninnene er diametrale motsetningar
Faste uttrykk
i motsetning til
til skilnad frå
;
heilt ulik
i motsetning til meg er han fagorganisert
;
denne myten står i rak motsetning til nyare kunnskap
Artikkelside
motpart
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
3
III)
Tyding og bruk
person eller gruppe som ein på ein
eller
annan måte er i strid med
;
den andre parten
;
motspelar
,
motstandar
Døme
halde med motparten
;
motparten hennar vann rettssaka
Artikkelside
mot
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
í mót
,
í móti
, opphavleg ‘i møte (med)'
;
jamfør
mot
(
2
II)
og
imot
Tyding og bruk
i møte med
;
i retning (fram til)
Døme
dei kom gåande mot oss
;
køyre mot byen
;
snu seg mot høgre
;
arbeide mot eit mål
i motsett retning som
;
motsett
med
(
2
II
, 4)
Døme
gå mot vinden
(bort til og) i fysisk kontakt med
Døme
hjulet støytte mot ein stein
;
lene seg mot veggen
beint framfor
;
andsynes
(1)
Døme
stå midt mot døra
om tid: fram til
;
rett før
Døme
det lid mot sommar
;
mot slutten av perioden
i tilhøvet til nokon eller noko
;
overfor
(4)
;
jamfør
med
(
2
II
, 12)
Døme
vere slem mot nokon
;
gjere vel mot nokon
;
dei var gode mot dyra
;
ho er allergisk mot støv
for å rette på
eller
førebyggje noko
Døme
eit middel mot rust
;
medikament mot hovudverk
;
ein vaksine mot meslingar
for å unngå
Døme
åtvare mot lommetjuvar
i tevling med
;
med nokon som motstandar
Døme
tevle mot nokon
;
kjempe mot nokon
;
spele kamp mot eit lokalt lag
;
partane stod steilt mot kvarandre
med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko
;
jamfør
for
(
6
VI
, 3)
Døme
vere mot noko
;
røyste mot noko
;
forbod mot røyking
;
det har eg ingen ting mot
i strid med
Døme
mot min vilje
;
dette er mot all fornuft
;
mot føresegnene i lova
i høve til
;
samanlikna med
Døme
du er berre barnet mot henne
;
framlegget fall med seks mot ni røyster
;
prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
som motyting for
Døme
bagasjen blir utlevert mot framvising av billett
;
bli sett fri mot kausjon
Artikkelside
ruhærd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ru
(
2
II)
Tyding og bruk
om hund, plante: som har strid hårvekst
Døme
ein
ruhåra
terrier
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
tagg
1
I
,
tagge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mellomsvensk
tagger
Tyding og bruk
kvass ende, pigg, spiss
Døme
telje taggar på frimerke
;
ein busk med taggar
;
gevir med ti taggar
til dømes
hjortetakk
tann
(2)
, spiss klo på reiskap
Døme
taggane på skjeret er rusta
kvass, strid person
til dømes
sinnatagg
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg etter
dansk
,
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
,
seinare òg
innverknad
frå
tysk
Geist
,
fransk
esprit
;
samanheng
med
ande
(
1
I)
tyding
‘sjel’ etter
innverknad
frå kristendomen og
latin
spiritus
Tyding og bruk
ulekamleg, indre del av ein person
;
sjel
(2)
Døme
far, i dine hender gjev eg mi ånd
–
Luk 23,46
høgare medvits- og tankeliv
eller
andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske
eller
materielle
;
sjel
(1)
;
sinn
(
1
I)
det er ånd som skal styre land og folk
;
oppøving for ånd og kropp
;
leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det
;
personlegdom
Døme
dei store åndene i gamletida
;
vere den leiande ånda i noko
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
,
spøkjelse
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
òg:
genius
,
fylgje
(
1
I)
verjeånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
;
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
–
fort og lydlaust
inspirasjon
Døme
få ånda over seg
idéinnhald,
grunnprinsipp
;
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
ånda i historieverket til Sars
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
stemning
(
2
II)
;
huglynne
,
sinnelag
,
innstilling
, (livs)oppfatning
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Bjørnsons ånd
;
ånda frå 1814
i
uttrykk
:
Døme
gje opp, sleppe ånda
–
døy;
jamfør
ande
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
tenande ånder
tenestevillige hjelparar
eller
tenarar
Artikkelside
hor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hór
Tyding og bruk
seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken
;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral
;
utukt
Døme
drive hor
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100