Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokonhalde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vindenlive, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok hangreip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bokikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakkenflyet landar;
    • dei tok land lengst mot nordnådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårlegnår dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over ristaklemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene)røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuldgifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven fråsjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta formfå, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappesjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til nokogjere;
    • ta ein operasjonbli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mållese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eldfate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek avetter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; frå latin fax ‘fakkel’

Tyding og bruk

  1. stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
    Døme
    • bere faklar i demonstrasjonstog;
    • dei hadde tent faklar på trappa før festen;
    • dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
  2. i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass;
    jamfør fakle

kast i kast

Tyding og bruk

rundt og rundt;
Sjå: kast
Døme
  • ho trilla kast i kast ned trappa

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg)heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigenutanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint utemed å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med megeg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i fare, i vanskar
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

stavre

stavra

verb

Opphav

av stav og stake (1

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt
Døme
  • stavre seg opp trappa;
  • stavre seg på føtenekome seg opp

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje (opp) klede;
    • skylje sand og skit av trappa;
    • skylje av hendene
  2. Døme
    • regnet skylde ned ute;
    • sjøen skylde over rekkja;
    • skylje i seg el. ned kaffi, ølsetje til livs i store mengder;
    • skylje ned tablettane med vatnsvelgje
  3. føre, rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i krossòg: vere passiv;
      • sitje som på nålervere i nervøs spenning;
      • sitjeòg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i detha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt innedet var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skotvere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etterfølgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    òg: sitje i fengsel
  • sitje med
    ha, disponere (noko)
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta

sende 3

senda

verb

Opphav

norrønt senda

Tyding og bruk

  1. la noko(n) bli teke(n) eller ført (av andre) til den staden det skal;
    Døme
    • sende eit brev;
    • sende varer med toget;
    • sende rundt kakefatet
    • gje
      • send meg hammaren
    • la gå (dra, reise)
      • sende barna på skule;
      • sende ein delegasjon til Oslo;
      • sende soldatar til fronten
    • gje melding om
      • sende avbod;
      • sende nokon ein venleg tanketenkje venleg på
  2. Døme
    • sende ein snøball, ei kule etter nokon;
    • sende opp ein satellitt;
    • sende nokon eit augekastsjå bort på
    • rette, vende til
      • sende ein eit smil, nikk
  3. springe snøgt;
    setje av garde
    Døme
    • dei sende etter han
    • i presens partisipp:
      • ho kom sendande ned trappakom farande
  4. la gå ut elektromagnetiske bølgjer;
    stråle ut, kringkaste, overføre
    Døme
    • fjernsynet sende eit godt program om fuglar i går;
    • stasjonen sender på ei anna bølgjelengd;
    • sende ut ei melding over radio