Nynorskordboka
fakkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fakkel | fakkelen | faklar | faklane |
Opphav
gjennom tysk Fackel; frå latin fax ‘fakkel’Tyding og bruk
- stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff;boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
Døme
- bere faklar i demonstrasjonstog;
- dei hadde tent faklar på trappa før festen;
- dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
- i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass;jamfør fakle