Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Eksempel
  • servere en smakfull rett;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som et spisested lager mye av en viss dag

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin;
    fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

rette 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som skal vende ut;
Eksempel
  • rette og vrange

gi avkall på

Betydning og bruk

det å oppgi, si fra seg, avstå fra;
Se: avkall
Eksempel
  • han måtte gi avkall på tronen;
  • gi avkall på retten sin

forbeholde seg

Betydning og bruk

sikre seg;
Eksempel
  • forbeholde seg retten til forandringer i programmet;
  • statene bør forbeholde seg muligheten til å gripe inn

blanke våpen

Betydning og bruk

Se: blank
  1. stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
  2. åpne og ærlige midler
    Eksempel
    • kjempe med blanke våpen i retten

betinge seg

Betydning og bruk

forbeholde seg, kreve;
Eksempel
  • betinge seg retten til noe

piffe opp

Betydning og bruk

Se: piffe
  1. sette smak på;
    sette spiss på
    Eksempel
    • han piffet opp retten med litt hvitløk
  2. sette mot i;
    sette fart i;
    få futt i
    Eksempel
    • de prøvde å piffe opp forholdet

vitne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Betydning og bruk

  1. person har sett noe skje og som senere kan fortelle om det;
    jamfør tidsvitne og øyevitne
    Eksempel
    • være vitne til en trafikkulykke
  2. i jus: person som gir utsagn i retten om hva han eller hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Eksempel
    • sakkyndig vitne;
    • møte som vitne i en rettssak
  3. person som er til stede for å bekrefte at en handling har foregått på lovlig måte, for eksempel ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller hørt Kristus, eller som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • bære vitne om
    vise
    • bygningene bærer vitne om en storhetstid
  • taust vitne
    • person som har sett noe som han eller hun ikke forteller om
      • hun var et taust vitne til at faren var voldelig
    • noe som er på et sted der noe hender
      • bjørka var et taust vitne til skiftende tider
    • indisium, spor (1)
      • tause vitner er for eksempel klær som tilhører den savnede

tiltale 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tale (1

Betydning og bruk

  1. muntlig henvendelse
    Eksempel
    • det har blitt vanlig å bruke fornavn i tiltale
  2. i jus: det at en straffesak blir brakt inn for retten;
    dokument med anklage om straffbart forhold som påtalemyndigheten presenterer for retten;

Faste uttrykk

  • svar på tiltale
    svar som fortjent
    • hun fikk svar på tiltale;
    • han gav svar på tiltale