Bokmålsordboka
piffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å piffe | piffer | piffa | har piffa | piff! |
| piffet | har piffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| piffa + substantiv | piffa + substantiv | den/det piffa + substantiv | piffa + substantiv | piffende |
| piffet + substantiv | piffet + substantiv | den/det piffede + substantiv | piffede + substantiv | |
| den/det piffete + substantiv | piffete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- piffe opp
- sette smak på;
sette spiss på- han piffet opp retten med litt hvitløk
- sette mot i;
sette fart i;
få futt i- de prøvde å piffe opp forholdet