Bokmålsordboka
forbeholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forbeholde | forbeholder | forbeholdt | har forbeholdt | forbehold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forbeholdt + substantiv | forbeholdt + substantiv | den/det forbeholdte + substantiv | forbeholdte + substantiv | forbeholdende |
Opphav
fra lavtysk ‘beholde på forhånd’Betydning og bruk
reservere for;
love bort til
Eksempel
- noen saker er forbeholdt abonnenter;
- den økonomiske veksten ble forbeholdt de rike
Faste uttrykk
- forbeholde segsikre seg
- forbeholde seg retten til forandringer i programmet;
- statene bør forbeholde seg muligheten til å gripe inn